– Har du et godt formål og tilforlatelig utseende, åpner folk lommeboka

– Kjenner du ikke til de som samler inn penger, og finner du dem ikke på lista vår over godkjente organisasjoner, bør du la være å gi penger til dem, sier Børre Hagen, daglig leder i Innsamlingskontrollen.

Torsdag meldte NRK at Innsamlingskontrollen advarer mot å gi penger til stadig flere veldedige organisasjoner.

Antallet på den såkalte OBS-lista over mulige useriøse innsamlinger og organisasjoner var økt fra 16 til 59 siden 2014 – langt over en tredobling.

LES OGSÅ: Hjelpeorganisasjon har egen Afrika-korrespondent

For ukritiske

Nå har Innsamlingskontrollen imidlertid oppdatert lista og antall organisasjoner det advares mot sunket til 41.

Det skyldes at en del aktører har valgt å legge fram regnskap eller ganske enkelt lagt inn årene. Økningen er likefullt kraftig, mener Hagen.

Han synes nordmenn er for ukritiske:

– Ja, det er vi helt klart. Vi er vant til å stole på folk. Har du et godt formål og tilforlatelig utseende, åpner folk lommeboka. Jeg sier ikke at folk skal slutte å gi, men vi må være kritiske til dem vi støtter. Useriøse stjeler jo i realiteten penger fra seriøse.

Ifølge Hagen er det flere årsaker til økningen:

– Det er ikke nødvendigvis flere som driver useriøst, men vi får flere henvendelser fra givere om organisasjoner de mener vi bør se nærmere på. I tillegg har vi økt bemanningen vår og kan være mer offensive på eget initiativ.

LES OGSÅ: Bistandsorganisasjonene har overtatt fortellingen om Afrika fra mediene

Vårherres regnskap

– Er det lukrativt å være uærlig?

– Ja, det må jo være det. Vi har for eksempel en del gjengangere som stadig går konkurs og starter opp igjen.

Blant organisasjonene på lista, finner en med det religiøst klingende navnet Futuro Con Dios – Fremtid med Gud.

– Er det flere religiøse aktører på lista?

– Nei, ikke som jeg kjenner til. Jeg husker særlig én som stod på lista. Da jeg ba om regnskapet, svarte han at han stod til regnskap for Vårherre og ikke Innsamlingskontrollen, sier Hagen, og legger til:

– Vårt inntrykk er at veldig mange kristelige organisasjoner henvender seg til en begrenset krets, for eksempel en menighet, hvor det er en intern kontroll. De som står på OBS-lista henvender seg nesten bare til allmennheten.

Nettopp manglende regnskapsføring, eller vilje til å vise regnskap, er en vanlig årsak til at aktører havner på lista.

– En del av disse har jo brukt forsvinnende lite på formålet og vil ikke vise dette. For noen skyldes det at de har altfor høye kostnader knyttet til innsamlingen. Det var for eksempel én som brukte tre firedeler av pengene på eksterne innsamlere som bare ringte til telefonnumre som ikke var i bruk.

– Dette er jo en lite flatterende liste å havne på. Risikerer man at aktører blir hengt ut urettvist?

– Nei. Vi legger stor vekt på at folk skal få mulighet til å svare for seg. Hører vi ikke fra noen, så følger vi opp. Vi har hatt dialog med de fleste, men noen velger bare å overse alt.

LES OGSÅ: Avdekker lovbrudd ved ni av ti friskoler de kontrollerer

Ingen lovkrav

OBS-lista utformes etter et sett retningslinjer. Vurderingen gjøres etter tre hovedkriterier:

• Økonomisk og organisatorisk åpenhet.

• At andelen som ikke går direkte til formålet er rimelig. Du havner på OBS-lista om under halvparten går til formålet.

• At innsamlingen gjennomføres i tråd med god innsamlingsskikk. Kort sagt at pengene går til oppgitt formål.

Norsk lov regulerer ikke hvordan pengeinnsamling skal foregå. Stiftelsen Innsamlingskontrollen er dermed den eneste aktøren som kontrollerer innsamlingsaktiviteter. Børre Hagen ønsker imidlertid ikke lovkrav.

– Det er et veldig vanskelig politisk spørsmål. Lovregulering vil gripe inn i organisasjonsfriheten og frivilligheten ønsker det ikke selv, sier han.