Håper å lege dype sår etter Boko Haram

I en årrekke har den islamistiske opprørsgruppen Boko Haram herjet med stor brutalitet i det nordøstlige Nigeria, samt over grensen til nabolandene.

Boko Haram betyr «vestlig utdannelse er synd», og målet er et puritansk islamistisk kalifat med strenge sharialover.

Angrepet

Den muslimske seksbarnsmoren Falmatah Mustapha og familien hennes har i årevis levd i frykt i landsbyen Konduga i Borno-delstaten, like i ytterkanten av Sambesiskogen der Boko Haram har tilhold.

Det bor flest kristne i landsbyen, som for tre år siden opplevde en voldsom Boko Haram-massakre med over 120 drepte.

For 10 måneder siden traff volden også familien til Falmatah Mustapha (35) med full tyngde. Ektemannen og en mann til ble drept mens de arbeidet på åkrene et par kilometer unna.

Senest i januar ble flere drept på åkrene der. Innbyggerne tør knapt dra dit lenger, noe som forsterker en matvarekrise som nå skaper massiv lidelse i fire land i grensestrøkene rundt Tsjadsjøen.

– Dagen før vi møtte denne familien, hadde Boko Haram stjålet dyr fra noen av innbyggerne i landsbyen, forteller Vegard Tjørhom i Kirkens Nødhjelp.

LES OGSÅ: Frykter Brende vil feige ut om Tsjadsjøen

Kjærkommen hjelp

Partnerorganisasjonen Christian Aid deler ut kjøkkenutstyr, tepper og vannkanner til Falmatah Mustapha og andre innbyggere, som ikke trengte nødhjelp før Boko Harams herjinger.

– Pengene vi får er kjærkomne. Da kan vi kjøpe mais og annen mat, klær og såpe, forteller den unge enken med seks barn i alderen 15 måneder til 10 år.

Generalsekretær Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp sier at trusselen fra Boko Haram fortsatt er stor. Frykten har ført millioner på flukt, og en dramatisk konsekvens er at folk ikke lenger får dyrket sin egen mat:

– Matprodusenter har lagt ut på flukt, og blitt til matkonsumenter. Det er klart at en slik situasjon skaper en humanitær krise i en av verdens fattigste regioner, sier Helland.

Giverkonferanse

I dag samles sivilsamfunnet til giverkonferanse i Oslo for Nigeria og regionen rundt Tsjadsjøen. I morgen er Norge, Tyskland og Nigeria verstskap for 50 ministre og internasjonale ledere, for å bidra til et behov på 12 milliarder kroner for å bistå 11 millioner mennesker som trenger humanitær hjelp i regionen.

En av dem som deltar og i dag skal lede sivilsamfunnets debatt om matsikkerhet, er den nigerianske presten John Bakeni. Bortsett fra teologistudier i Roma, har han levd hele livet i Borno-delstaten, som er massivt rammet av Boko Harams herjinger.

LES OGSÅ: Noen ganger trenger vi nye veier inn til vanskelige spørsmål. NRK-serien Flukt er en av dem.

Massakre

– Jeg har vært tett på framveksten og spredningen av et opprør som har skapt ekstremt mye lidelse. Allerede 18. februar 2006 opplevde jeg at mange kristne, blant annet en prestekollega, ble drept under en massakre i Maiduguri, sier Bakeni.

Kirker ble brent ned og over 50 kristne ble drept, i et religiøst begrunnet opprør antent av striden rundt Muhammed-karikaturene i Jyllandsposten.

Som sokneprest så han hvordan hele hans menighet i Gashu ble tømt, etter å ha blitt tvunget på flukt av islamister med uttalt mål om å utrydde den kristne minoriteten. Bare i hans bispedømme er over 200 kirker ødelagt.

Sammensatt

Som generalsekretær i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Borno, advarer Bakeni mot et forenklet bilde av konflikten. Han legger ikke skjul på at den har sterke religiøse overtoner, men avviser at konflikten går mellom muslimer og kristne flest:

– De siste årene har muslimene vært like store ofre for Boko Haram som kristne. Kristne og muslimer blir drept, kirker og moskeer blir ødelagt, og av de som er drevet på flukt er muslimer i flertall. Både kristne og muslimer har fått ødelagt sine hjem og sin levevei, sier Bakeni.

Han registrerer at Boko Haram er sterkt svekket siden valget og maktskiftet i Nigeria i 2015, samme år som de sverget troskap til IS, men advarer mot å undervurdere deres ideologiske drivkraft.

LES OGSÅ: UNICEF: 1,4 millioner barn risikerer å sulte i hjel

Religiøs fanatisme

Bakeni peker på at diskriminering, dårlig styresett, korrupsjon og fattigdom nører opp under misnøye og konflikt. For Boko Haram har ungdom uten framtidshåp vært enkle å rekruttere.

– Men fattigdom kan ikke forklare alt. Boko Haram er drevet fram av en salafistisk ideologi, en fanatisk islamisme på frammarsj mange steder i verden. Mer enn noen gang trenges det at religiøse ledere trekkes med og bidrar til brobygging og respekt for rettighetene til alle, også minoriteter, sier Bakeni.

Ny start

Hans håp er at en nasjonal og internasjonal dugnad kan bidra til ny start for millioner av ofre for konflikt og krise i regionen, der kvinner og barn er i flertall.

Det handler om å bygge sikkerhet, rehabilitere og bygge nye boliger til de som har mistet sine hjem, samt tilgang til jord og innsatsmidler for dyrking og andre tiltak som kan skaffe inntekt.

– 1.200 skoler er ødelagt og tre millioner barn er ute av skolen. Noe av det aller viktigste framover, er at disse raskt får komme i gang med skolen igjen. Og folk trenger helsetjenester, inklusive psykososial hjelp til å bearbeide dype traumer påført under konflikten, sier John Bakeni i Caritas.

LES OGSÅ: Motbør for ny president i Somalia