Håp for barn uten skole

De siste fem årene er 300 av de nær 700 skolene som drives i regi av FN-organisasjonen for pale­stinske flyktninger (UNRWA) i Gaza, på Vestbredden, i Syria, Liba­non og Jordan rammet av krig og konflikt. De er enten ­angrepet, ødelagt eller har på andre måter fått hindret undervisningen.

Global skolekrise

Palestinske flyktningbarn er del av en global skolekrise der 58 millioner barn ikke får skolegang, halvparten i områder med krig og konflikt. Totalt går 75 millioner skolebarn i konfliktområder helt eller delvis uten skolegang.

– Det er høye tall, men tross alt en gledelig halvering fra 120 millioner barn uten skole for 15 år siden. Det urovekkende er at en stadig økende andel av disse barna lever i områder med krise og krig, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Rundt om i verden angripes skoler og sykehus i snitt fire ganger daglig av væpnede grupper. Globalt går mindre enn 2 prosent av all humanitær bistand til utdanning.

LES MER: Internett frigjorde henne. Nå vil Taliban kneble IT-gründeren

Et vendepunkt?

Denne uken kan bli et vendepunkt. På det ­humanitære toppmøtet i Istanbul tirsdag ble det nye utdanningsfondet «Education Cannot Wait» lansert. Ambisjonen er å mobilisere 3,85 milliarder dollar over fem år.

Norge går inn med inntil 
100 millioner kroner i år, som 
en av pådriverne i fondet, der Wang av FNs spesialutsending Gordon Brown er bedt om å sitte i styret.

– Fondet er resultat av et gjennombrudd der det omsider er blitt internasjonal aksept for at utdanning er et livreddende tiltak på linje med mat, drikkevann, helse og husly, sier Wang.

LES MER: Afghanske skolejenter gir et bilde av 15 års forfeilet kamp mot Taliban

Til rett tid

Utenriksminister Børge Brende kaller det nye fondet et riktig initiativ til rett tid:

– Vi må øke våre anstrengelser for å tilby barn i kriser og konfliktsoner utdanning av god kvalitet. Vi har ikke råd til en framtid der millioner av barn ikke får utdanning, sier Brende.

Wang sier at det blir en utfordring for fondet å få andre givere til å følge etter Norge og bevilge friske og fleksible midler, blant annet til skole for barn på flukt.

– Vi har dårlig tid for å nå ­målet om å gi alle barn utdanning innen 2030. Det krever framgang hver dag framover. Da må det nye fondet tilføres friske penger, ikke bare midler som flyttes fra andre poster for utdanning, sier generalsekretæren i Redd Barna.

LES MER: Pengekrise i FNs hjelpeorganisasjon for palestinere

Norsk satsing

Norge er også på banen for å styrke skolegangen til krigsrammede barn i Syria. Gjennom et flerårig samarbeid med UNICEF gir Norge 400 millioner kroner til dette.

Støtten skal gå til utdanning i Syria og i nabolandene Jordan, Libanon, Tyrkia og Irak de neste par årene. Der står 2,8 millioner syriske barn og unge i dag uten skoletilbud.

Totalt har Norge forpliktet seg til å gi rundt 10 milliarder kroner til Syria-krisen de neste fire årene. I år vil regjeringen bevilge 2,4 milliarder kroner, hvorav 15 prosent vil gå til utdanning.

ERLING RIMEHAUG: «Israelsfolket er Guds utvalgte folk. Hva betyr det for den staten som nå kaller seg Israel?»

Palestinere rammes

Pale­stinere utgjør verdens største gruppe av langvarige flyktninger, med rundt 5 millioner, tilsvarende hele Norges befolkning. Palestinske skolebarn er av dem som rammes hardest av konflikt.

FN driver skole for en halv ­million palestinske flyktningbarn i regionen. Halvparten av dem er på Gazastripen, der et stort antall skoler er ødelagt i tre væpnede konflikter med Israel siden 2008.

I en ny rapport melder UNRWA at 44 prosent av deres 692 skoler regionen er angrepet, skadd, ødelagt og helt eller delvis stengt i løpet av de siste fem årene.

FN-organisasjonen for utdanning og andre velferdstjenester til palestinske flyktninger i Midtøsten-regionen er blitt kritisert for alt fra upartiskhet til korrupsjon. Anklagene har bidratt til manglende bidrag fra giverne. Underskuddet ligger i år an til å bli det verste i UNRWAs 66-årige historie, på nærmere 700 millioner kroner.