Han gir norske skilsmisser islamsk godkjentstempel

– Når skilsmissen er et faktum, skal det ikke være tvil om at den også er det islamsk sett, sier Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet i Oslo, kjent som Rabita-moskeen.

Vårt Land har den siste uken rettet søkelyset mot forholdet mellom norsk og islamsk rett i spørsmål om skilsmisse og ekteskap.

I dag ser vi på hvordan Rabita-moskeen i Oslo prøver å hjelpe en liten gruppe muslimske kvinner som opplever at ektemannen ikke vil anerkjenne skilsmissen myndighetene har innvilget. Han anser seg fortsatt som gift religiøst sett.

LES OGSÅ: Fikk smekk etter sharia-praksis

Anerkjenner som islamsk

Basim Ghozlan er tydelig på at dette er en uakseptabel situasjon for kvinnene.

– Har kvinnen fått et skilsmissebevis fra myndighetene, som mannen nekter å akseptere fordi han mener han fortsatt er gift religiøst sett, kan vi utstede en bekreftelse på at vi også anser dette som en islamsk skilsmisse, sier Ghozlan, som sammenligner praksisen med oversettelse.

Forstanderen sier at de har praktisert dette en stund og anslår at de hjelper om lag ti kvinner hvert år.

– Det gir dem trygghet. Det skal ikke være forskjellige systemer, sier Ghozlan.

Han kjenner ikke til en lignende praksis ved andre moskeer.

LES OGSÅ: Blir avkrevd islamske attester – ber UD om hjelp

– En stor nyvinning

Det gjør heller ikke Tone Linn Wærstad. Stipendiaten ved Institutt for offentlige rett ved Universitetet i Oslo har forsket på temaet – både i USA, England og Canada.

– Men med all elendigheten jeg har sett kvinner bli utsatt for som følge av dette, både i Norge og i andre land, synes jeg det er en fantastisk nyvinning om vi ser en holdningsendring der kvinner får bestemme over egen skilsmisse. Dette er en veldig liberal holdning, sier hun.

Ifølge Wærstad har det at en kvinne er skilt etter Norges lover, men fortsatt er gift i andres øyne, et navn på fagspråket – «haltende ekteskap».

LES OGSÅ: Moské satte norsk lov til side

«Haltende ekteskap»

Det finnes ulike varianter som kan overlappe hverandre:

• Ektemannen nekter å anerkjenne skilsmissen og mener paret fortsatt er gift religiøst sett.

• Opprinnelseslandet vil ikke anerkjenne skilsmissen.

• Familien eller miljøet til kvinnen vil ikke anerkjenne skilsmissen.

Mannen kan enten ha underskrevet skilsmissepapirene, men ment at det ikke har noen betydning for ekteskapet religiøst sett, forklarer Wærstad. Eller det kan være snakk om skilsmisse ved dom. Det skjer for eksempel i forbindelse med vold.

Ifølge Wærstad er haltende ekteskap noe man også ser blant jøder.

– Der må du ha mannens godkjennelse for å få skilsmisse. Kvinnen kommer på en måte ikke unna, sier hun.

LES OGSÅ: Erna ville ha sharia-råd

Tradisjonelle tolkninger

Wærstad viser til at kvinner i tradisjonelle tolkninger av islamsk lov ikke har lik adgang til skilsmisse som mannen, men at det også finnes andre tolkninger.

– I Norge stilles det ingen vilkår for å skille seg. Dersom man begynner å anerkjenne dette som i tråd med islamsk rett, er det bra, sier hun.

I forbindelse med doktorgraden sin intervjuet hun kvinner som hadde brutt ut av vanskelige ekteskap mot mannens vilje– både første- og andregenerasjons innvandrere. Doktorgraden handler blant annet om deres adgang til rettighetene norsk lov gir dem.

– De fortalte om ektemenn som ikke godtar skilsmissen, og at de ikke fikk støtte fra familien. De ble nok ansett som skilte, men det fikk veldig negative konsekvenser. Én fortalte at barna ikke fikk være med på undervisningen i moskeen, for eksempel.

I forskningen sin viser Wærstad til at slike ektemenn kan finne på å forlange at de fortsetter å bo med eks-kona, eller true med vold på grunn av den sivile skillsmissen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Kan ikke være feil

Leder for juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo, Merethe Helstad, kan ikke se at det er noe galt med Rabita-moskeens praksis.

– Så lenge de bare bekrefter at fylkesmannens skilsmissevedtak også er i tråd med islam, kan ikke det være feil, sier hun.