Nyheter

Han fikk nazistene i andre verdenskrig dømt. Kaller nå Norge hyklersk

100-åringen Benjamin Ferencz har viet livet til å slåss for internasjonal rett. Nå ber han Norge bli med i kampen for å straffe ledere som går til angrepskrig.

Den amerikanske juristen Benjamin Ferencz er den eneste gjenlevende aktoren fra Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig. 27 år gammel ledet han straffesaken mot lederne for nazistenes Einsatzgrupper.

Siden har han brukt livet på å bringe arven fra Nürnberg videre: Det er individer som står bak avgjørelsene om å gå til krig og forbrytelsene som blir begått i krig. Derfor må også individer kunne bli straffet for det.

Nürnbergprosessene etablerte et system for internasjonal straffe­rett som dagens Internasjonale straffedomstol (ICC) er en videreføring av.

Ber Norge gi tilslutning til straffeforfølgelse

Benjamin Ferencz er født i Romania 11. mars i 1920 og fyller snart 100 år. Han er fortsatt en aktiv forkjemper for internasjonal rett.

Nå ber han Norge slutte seg til Den internasjonale straffedomstolens bestemmelser om å straffeforfølge ledere som går til angrepskrig. Ifølge folkeretten er det forbudt å bruke militærmakt mot en annen stat. I Nürnberg definerte dommerne angrepskrig som den største internasjonale forbrytelsen fordi krig åpner for så mye ondskap.

Norge har sluttet seg til ICCs vedtekter om å straffefor­følge folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, men ikke den fjerde forbrytelsen ICC kan straffeforfølge – forbudet mot aggresjon eller angrepskrig, som trådte i kraft i 2018.

– Stater som ikke ratifiserer tillegget om aggresjonsforbrytelser signaliserer at internasjonal rett bare er for mannen i gata. Det er det eksakt motsatte av beskjeden fra Nürnbergprosessene som jeg har brukt hele livet mitt på å fremme, skriver Ferencz i en e-post til Dagsavisen.

Ledere som startet krigen kan gå fri

Å slutte seg til forbudet mot angrepskrig vil bety at ledere som tar avgjørelsen om å gå til krig mot en annen stat kan bli tiltalt og dømt for det i ICC. Å la være å ratifisere vil innebære at soldater kan bli stilt for retten for krigsforbrytelser, mens lederne som startet krigen, kan gå fri.

Ferencz understreker at Norge og alle de andre medlemmene av ICC allerede i 2010 enstemmig bestemte å slutte seg til forbudet mot angrepskrig «så fort som mulig».

– Etter å ha avlagt slike løfter ser stater som ikke klarer å ratifisere endringene ut som hyklere, skriver Ferencz.

Utenriksministeren: Må vurderes grundig

I 2018 skrev utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i et innlegg i Aftenposten at «Norge fra starten har vært en av domstolens sentrale støttespillere» og under­streket at Jeløya-erklæringen slår fast at Norge vil jobbe for at flere stater godkjenner ICCs jurisdiksjon.

På spørsmål om hvorfor Norge ennå ikke har godkjent forbudet mot angrepskrig og når det kommer til å skje svarer statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen dette på e-post: «Spørsmålet om norsk ratifikasjon av aggresjonsforbrytelsen reiser en rekke prinsipielle spørsmål som må vurderes grundig før en fra norsk side tar stilling til eventuell ratifikasjon.»

Samlet inn bevis fra drapsnazistene

Benjamin Ferencz kom til USA som baby sammen med familien. Han var amerikansk soldat under andre verdenskrig og var med på frigjøringen av nazistenes konsentrasjonsleirer. Der hadde han oppgaven med å samle inn bevis på forbrytelsene som var begått.

Det var slik Ferencz oppdaget dokumentene som detaljert redegjorde for hvem Einsatzgruppene hadde drept. Det ble avgjørende bevismateriale, og som ung, uerfaren jurist fikk Ferencz ansvaret for straffe­saken mot Einsatzgruppene i Nürnberg i 1947–1948.

Einsatzgruppene var SS' mobile drapsskvadroner som opererte i nazi-okkuperte Øst-Europa. Fra 1941 til 1945 likviderte de om lag to millioner mennesker, de fleste av dem jøder, men også romfolk, handikappede, homofile og politisk aktive. Prosessen mot Einsatzgruppene endte med at 22 naziledere ble dømt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, 13 ble dømt til døden.

Ondskapen Ferencz var vitne til i Europa ble avgjørende for hans videre virke. Han har jobbet med internasjonal rett hele livet og kjempet for en internasjonal straffedomstol.

Rødt ber Norge ratifisere traktaten

9. april er det 80 år siden Nazi-Tyskland angrep og okkuperte Norge. Det er en god anledning for Norge til å ratifisere traktaten som gir Den internasjonale straffedomstolen, ICC, mulighet til å straffe staters ledere for angrepskrig, mener Rødt.

Partiet fremmet i forrige uke forslag i Stortinget om at regjeringen ratifiserer det såkalte Kampala-tillegget. Rødt vil også ha en lovbestemmelse om kriminalisering av angrepskrig inn i den norske straffeloven for at norske domstoler skal ha samme grunnlag til å straffeforfølge
ledere for et angrep på Norge.

Lærdom

– Lærdommen fra rettsoppgjøret etter andre verdenskrig er at om folkerettens forbud mot angrepskrig skal bli effektivt, så trengs det en domstol som kan håndheve det og rettsforfølge ledere som bryter forbudet, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Partiet har vært i kontakt med den amerikanske juristen Benjamin Ferencz på bakgrunn av hans kamp for ICC.

LES MER:

Domstol i krise trenger en vinnersak

Dømt etter massakrer, overgrep og prestedrap

Afrika-opprør mot ICC

---

Fakta:

  • Dette er Den inter­nasjonale straffedomstolen:
  • FN-pakten forbyr bruk av militær makt mot en annen stat. Krig er kun tillatt i selvforsvar, hvis FNs sikkerhetsråd har godkjent bruk av militær makt eller når det brukes for å avverge en humanitær katastrofe (som at en statsleder planlegger massedrap på egen befolkning).
  • Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble etablert i 2002 og er verdens første permanente, internasjonale domstol som har som oppgave å straffeforfølge enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
  • ICC skal tas i bruk hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak.
  • Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst.
  • ICC har 123 medlemmer, men noen av verdens største og mektigste land er ikke med, som USA, Russland, Kina, India og Israel.
  • I 2010 ble ICC-medlemmene enige om å legge til en bestemmelse om at også aggresjonsforbrytelser/ angrepskrig kan straffe­forfølges. Dette kalles Kampala-tillegget. Det trådte i kraft i 2018, så langt har 39 stater sluttet seg til tillegget.
  • Kilder: FN-pakten, ICC, Benjamin Ferencz, NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter