Han fant de kristne verdiene hos MDG

MDG er i vekst, og tar velgere fra mange partier over hele skalaen. Vårt Land har på partiets landsmøte snakket med noen av dem som har meldt overgang.

Vurderte KrF

Harald Moskvil hadde lang fartstid i Normisjon og andre kristne miljøer bak seg da han i 2014 plutselig meldte at han hadde gått inn i Miljøpartiet De Grønne (MDG). Det overrasket mange – hvordan kunne han, som kristen, gå inn i et slikt parti? Etter å ha stemt på KrF i 30 år?

– Jeg sjekket KrFs program, men ble skuffet over deres miljøpolitikk. Den var ikke god nok. De burde se det som sentralt å ta vare på skaperverket, sier Moskvil som er førstekandidat for partiet i Vestfold og Telemark.

I tillegg mente han at KrFs bistands- og solidaritetspolitikk ikke henger sammen med klimapolitikken.

Kristne verdier

Veivalget KrF tok i vinter ble et bevis på at han hadde rett, mener Moskvil. Han synes MDG best ivaretar de grunnleggende kristne verdiene – nestekjærlighet, solidaritet, forvaltertankegangen.

LES OGSÅ: MDG-ere vil vrake sykkelstempelet: - Vi er ikke bare et byparti

Når kristne miljøer reagerer på hans valg, tror han mange har blitt forstyrret av liberale standpunkter om sex, ruspolitikk og homofilt ekteskap, noe han selv har endret syn om. Han har blitt overbevist av sine partifeller.

– Det handler rett og slett om å heie på mangfoldet Gud har skapt. Homofile, mennesker med funksjonsnedsettelse, alle mulige hudfarger – vi er en del av skaperverket, sier han.

Vraket Venstre

Odd Bovim var gruppeleder for Venstre i Florø. Nå stiller han til valg for MDG. For ham er svaret på nytt valg av parti enkelt:

– Jeg har stilt opp i valgkampen hvert år siden 1995 for å holde høyrepopulistene unna makt. Nå hjelper Venstre dem til makta. Det kunne jeg ikke gå med på, sier Bovim.

Selv om han syns Venstres klimapolitikk er god, mener han de mister troverdighet når de samarbeider med Frp. Han gikk over til MDG i mars i år. Og ble raskt ordførerkandidat for partiet i Kinn.

LES OGSÅ: MDG vraket vindkraftforbud etter massiv debatt

Bovim mener MDG på mange måter minner om hans gamle parti.

– MDG er også et liberalt, demokratisk parti. Så veien fra Venstre til MDG var kort, sier han. Han mener likevel at MDG har forbedringspotensial.

– Jeg er enig med dem som sier at partiet ikke har klart å profilere seg som et fullskalaparti. Men jeg mener vi har fått større bredde nå. Likevel mener jeg vi burde hatt en mer helhetlig politikk, sier han.

Fra Rødt til grønt

Natalia Golis er førstekandidat for MDG i Kvam og til fylkesordførerkandidat til nye Vestland. I 2013 gikk hun over til MDG – mens hun satt i fylkestinget for partiet Rødt.

– Jeg kunne ikke stå inne for budskapet til Rødt, spesielt om klima, miljø og solidaritet, sier hun.

LES OGSÅ: EU-ekspert: På randen av farlige konflikter

Hun kom i sin tid inn i Rødt på grunn av partiets arbeid for internasjonal solidaritet, men hun syns ikke det hang sammen med det hun mente var det store, internasjonale solidaritetsarbeidet – klimafokus. Hun var også uenig med partiet om for eksempel kontantstøtten. Ikke minst mener hun at dagens økonomiske system må tas i bruk for rask omstilling, noe som var på kollisjonskurs med Rødts syn.

I MDG kom hun hjem, sier hun.

– Vi er et mangfoldsparti. Vi er veldig forskjellige. Alle har hovedkjernesaker i tillegg til klima og miljø. De som ikke føler seg hjemme hos oss er de som ideologisk mener man må følge høyre/venstre-aksen, sier hun.

Klimakamp

Klima er nå på alles lepper, og titusenvis av ungdommer streiker. Men MDG har ikke vokst noe særlig nasjonalt.

– Mange tror fortsatt at vi er et ensaksparti, men klimaet er integrert i de fleste saker, mener Golis.

– Noen kan kanskje bli skremt av oss. Men hovedproblemet tror jeg er at folk fortsatt ikke skjønner hvor alvorlig situasjonen er. De er blendet av materialismen og vekstfokuset, tror Moskvil.

Jesus-avvisning

Harald Moskvil sier hans religiøse tro har blitt styrket etter at han gikk inn i MDG.

– Det Jesus gjorde på jorda er en slags rettesnor for meg – han snakket konsekvent med «feil» personer. Han sto opp mot alt det bestående. Jeg er redd for at om Jesus hadde kommet inn i kirken i dag, ville vi kastet ham på dør. Jeg tror en del kristne ikke ser at Jesus ville vært førstekjempen for det mangfoldet vi har i samfunnet, sier Moskvil.

LES OGSÅ: Klimaunge snur ikke valg

Han understreker at han også har fått mye støtte fra folk i kristne miljøer, men mener at kristne miljøer har engasjert seg for lite i klimasaken. Han skryter imidlertid av kirkens uttalelser og av prester og biskoper som har engasjert seg.

– Det haster ekstremt. Vi skal gjøre så store endringer i samfunnet, og vi må forandre samfunnet radikalt. Det er ikke noe vi i MDG sier, men FNs fremste forskere, sier han.