Han blir USAs 46. president: På det tredje skal det skje

Valgresultatet er klart: Demokraten og katolikken Joe Robinette Biden blir USAs 46. president. Han blir den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Selv om sittende president allerede har varslet søksmål, slik de hadde varslet før valget, og hevder at Biden vinner via valgjuks, kan Joe Biden puste lettet ut etter en valgthriller av de sjeldne.

At Biden blir president ble klart lørdag kveld da flere amerikanske medier utropte han som vinner av Pennsylvannia, delstaten hvor han vokste opp. De siste dagene har han også tatt ledelsen i de viktige vippestatene Nevada og Georgia. Begge ble vunnet av Trump i 2016.

Biden er snart opp i 75 millioner stemmer, noe som allerede er det høyeste antallet stemmer gitt til en presidentkandidat noensinne, og han har til sammen fått over 4 millioner flere stemmer enn Donald Trump. Han har endt opp med å vinne 21 av de 50 statene. Han har nå 284 valgmenn og vil trolig ende opp med 306 valgmenn, det samme antallet Trump vant med i 2016.

270 valgmenn er det som er nødvendig for å kunne erklære seg som vinner av presidentvalget.

LES OGSÅ: Få siste nytt om valget i vårt direktesenter

---

Joe Biden

• * Joseph Robinette Biden Jr., født i Scranton i Pennsylvania 20. november 1942.
• * Vokste opp i en katolsk middelklassefamilie, moren var av irsk opphav. Familien flyttet til Delaware da han var 11 år gammel.
• * Hans første ektefelle og deres ett år gamle datter omkom i en bilulykke i 1972. Var alenefar for sønnene Beau og Hunter i fem år.
• * Giftet seg i 1977 med Jill Jacobs, som han fire år senere fikk datteren Ashley sammen med.
• * Sønnen Beau døde av hjernekreft i mai 2015.
• * Ble valgt som senator for Demokratene fra Delaware i 1972, 29 år gammel.
• * Ble gjenvalgt seks ganger, sist i 2008.
• * Forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat i 1988 og 2008, men uten å lykkes.
• * Visepresident under Barack Obama fra 2009 til 2016.
• * Er Demokratenes presidentkandidat i valget i 2020.
• Kilde: NTB

---

Veien fram hit har vært lang

Biden har en lang fartstid i amerikansk politikk. Etter at han ble valgt som senator for delstaten Delaware i 1973, holdt han plassen helt fram til 2009. Da gikk veien til Det hvite hus, som visepresident under Barack Obama.

Før denne tiden forsøkte han å bli president ved to anledninger – i 1988, hvor han måtte trekke seg etter anklager om å ha plagiert taler, og i 2008, en kamp han tapte mot det som har blitt hans gode venn, og støttespiller i år, Obama.

Nå kan Biden endelig slippe jubelen løs. Å bli valgt til president på sitt tredje forsøk har kun skjedd én gang tidligere da Ronald Reagan ble valgt i 1980. Da ble Reagan den eldste til å bli valgt til USAs president i historien, en rekord som Biden nå overtar.

KOMMENTAR: Vil det ligge et brev på presidentens bord til Biden?

Ville stille mot Trump i 2016 – sønnen ble prioritert

Hvorfor stilte ikke Biden som demokratenes presidentkandidat i 2016?. Spørsmålet har ikke blitt mindre aktuelt i år. På grunn av sin høye alder – mannen er 78 år – har det blitt stilt spørsmål til hans kognitive evner. Biden hadde alle planer om å forsøke å gå rett fra visepresident til president i 2016, men han valgte å ikke stille til valg da hans sønn Beau på nytt ble diagnostisert med kreft i 2015. Han døde i mai samme år.

Beau, som ble hyllet av president Obama i sin begravelse for å ha «gjort mer på 46 år enn de fleste av oss kunne ha gjort på 146», rakk å gjøre to ting som kan anses som viktige for at Biden nå blir USAs 46. president: Gjennom sin jobb som advokat, introduserte han sin far for Kamala Harris – den nå første kvinnelige visepresidenten i historien – og på sitt dødsleie fikk han sin far til å love at han kom til å stille til valg i 2020.

Slik sett var det på mange måter passende at Joe Biden startet valgdagen med et besøk ved Beaus grav sammen med kona Jill og Beaus to barn.

Dette sa Biden etter valget i 2016:

– Jeg hadde planlagt å stille til valg før Beau ble syk. Jeg har stor respekt for Hillary Clinton. Hun ville blitt en fordømt god president. Men jeg mente jeg på langt vei var den mest kvalifiserte personen til å fullføre jobben Barack Obama og jeg startet.

Preget av tragedier

Bidens prioritering av Beau, er på mange måter et godt bilde på hvordan det er vanskelig å skille politikeren Joe Biden fra mannen. I stedet for å presentere store politiske reformer i årets valgkamp mot Trump, har Biden i stedet fokusert på «anstendighet» og «empati». Og Bidens empati er vanskelig å lese som noe annet enn troverdig – hans liv er full av tragedier.

Den 18. desember i 1971 ble visepresidentens første kone Neilia og deres ett år gamle datter Naomi drept i en bilulykke mens de var ute for å kjøpe juletre. De to sønnene, Beau og Hunter, ble begge skadet, men overlevde.

Ulykken skjedde like etter at Biden ble valgt inn som senator i Washington. Han vurderte å trekke seg, men Senatets majoritetsleder Mike Mansfield overtalte ham til å ikke gjøre det.

I stedet pendlet Biden hver dag i 36 år fram og tilbake mellom hjemmet i Delaware til Washington – 90 minutter hver vei – for å ta vare på sønnene hver dag.

I 2016 sa den republikanske senatoren Lindsey Graham følgende om mannen og politikeren Biden:

– Han er et så godt menneske som Gud noensinne har laget. Vi er ikke enige om mye, men han har blitt utdelt et realt slag i magen.

Jeg tror han fokuserer på hva han er nødt til å gjøre, ikke hva han har tapt. Hans hjerte har blitt revet ut, men han skal sørge for at de andre medlemmene av familien sin blir tatt godt hånd om, sier Graham.

Graham vant selv sitt gjenvalg til Senatet i dette valget, og har sagt at om Biden blir president, så fortjener han å få administrasjon han vil ha.

Medlemmene av administrasjon blir utpekt av presidenten, men må godkjennes i Senatet.

Veien framover

Biden har gått til valg på hovedsakelig to ting: Han skal ta opp kampen mot koronapandemien og han skal bli kvitt Trump. Hvis ikke Trump får viljen sin i Høyesterett, som han håper vil fjerne poststemmesedlene som gjorde at Biden tok en sen innersving på ham i flere vippestater, har Biden allerede lyktes med én av to.

Men mye av det Trump advokerte: polarisering, støtte til konspirasjonsteorier, rasisme, mistillit til vitenskap, og vold mot fredlige demonstranter, vil ikke forsvinne med det første. Over 70 millioner amerikanere stemte for fire nye år med Trump.

Hva Biden selv har lovet, er å gjøre det han ønsket å gjøre i 2016: Å videreføre Obamas helsereform, øke minstelønnen, heve skattene for de rikeste, sikre gratis college-utdanning for alle og bruke tusenvis av milliarder kroner på klimatiltak.

Det to første tingene Biden har sagt han skal gjøre på dag 1 som president: Igangsette hans korona-plan og forplikte USA til Parisavtalen.

Hør Vårt Lands USA-podkast her