Nyheter

Halvparten uten arbeid

Over halvparten av alle flyktninger til Norge er uten arbeid, ifølge nye tall fra Statistisk Sentralbyrå. Somaliske og syriske flyktninger er gruppene med flest ledige.

Over halvparten av alle flyktninger bosatt i Norge og som er i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I rapporten har forskerne kartlagt arbeidssituasjonen til alle flyktninger i Norge som er registrert som sysselsatte. I utgangen av 2015 gjaldt dette 84450 av 178566 personer i alderen 15–74 år.

Funnene i studien viser dermed at under halvparten av flyktningbefolkningen i Norge, nærmere bestemt 47,3 prosent var i arbeid på denne tiden. 52,7 prosent sto altså uten jobb ved utgangen av 2015.

LES OGSÅ: Flyktningfamilier med norsk tilknytning skal forenes i utland

Topp og bunn. Rapporten rangerer andelen sysselsatte flyktninger etter opprinnelsesland. Tabellen viser at flyktninger fra Sri Lanka, Bosnia Herzegovina og Chile har høyest sysselsetting. I alle gruppene er over 60 prosent i jobb.

I bunnsjiktet havner flyktninger fra Syria og Somalia.

– Den syriske gruppen har lavest sysselsetting med en andel på knappe 18 prosent. Dernest kom den somaliske gruppen med 30 prosent sysselsatte, skriver forskerne i rapporten.

Botid avgjørende. De mener de store forskjellene mellom topp- og bunnsjiktet henger sammen med hvor mange år de ulike gruppene har bodd i Norge.

– Nasjonalitetene i toppsjiktet består av flyktninger med lang botid i Norge, mens i den syriske gruppen har hele 83 prosent en botid i Norge på under 4 år. Også i den somaliske gruppen er det en del med kortere botid i Norge, skriver forskerne.

LES OGSÅ: Nordmenn flest positive til flyktninger

– Har god arbeidsmoral. Benjamin Rajah Philip i Tamilsk ressurs- og veiledningssenter kom til Norge fra Sri Lanka på 80-tallet. Han er ikke overrasket over at hans gruppe topper statistikken.

– Hva er grunnen til at srilankere klarer seg så godt i norsk arbeidsliv?

– Det er flere grunner, men to som stikker seg frem. Vi har et godt tamilsk nettverk i Norge, og tamiler har god arbeidsmoral, sier han.

Philip forklarer at norsk-tamilere treffes ofte. Da gir de hverandre tips og råd om hvor det finnes jobber å søke på.

Et viktig tiltak for å forstå norsk arbeidsliv som Tamilsk ressurs- og veiledningssenter har gjort, er å invitere til temakvelder omtrent en gang i uka.

– Da inviterer vi Nav, helsesøstre, barnevernet, eller andre ansatte i det norske offentlige systemet. Forrige uke hadde vi skatteetaten på besøk som forklarte oss om selvangivelsen. Det er en stor hjelp for å komme inn i arbeidslivet, sier Philip.

Han mener dessuten at den gode plasseringen skyldes arbeidsmoralen i denne gruppen.

– Både srilankiske kvinner og menn er i arbeid. Det er heller ikke uvanlig at menn i lavtlønnede yrker har to jobber, sier han.

LES OGSÅ: Sminket flyktninger som pantomimeartister for å vise at det ikke blir hørt

Kvinnene er hjemme. Mens mange srilankiske kvinner er i jobb, står det dårligere til med flyktningkvinner med andre nasjonaliteter. Under halvparten av kvinnene fra Afghanistan, Tyrkia, Syria og Somalia har jobb. Igjen er det Syria og Somalia som havner i bunn av statistikken. Her hadde henholdsvis 13,6 og 22,4 prosent lønnet arbeid.

Forskerne bak rapporten mener den ujevne kjønnsfordelingen i arbeidslivet må sees i lys av hvem som har kommet til landet i senere tid.

– Denne kjønnsforskjellen må først og fremst ses på bakgrunn av at det er atskillig flere menn enn kvinner som har bosatt seg i Norge de siste årene, sier de.

Mer integrering. Statssekretær Christl Kvam i arbeids- og sosialdepartementet mener det er flere årsaker til den lave arbeidsdeltakelsen blant flyktninger:

– Mangelfulle norskferdigheter, manglende utdanning, yrkeserfaring og nettverk og kanskje svak systemforståelse. I tillegg kan det være andre sosiale eller kulturelle utfordringer, som for eksempel at mange kvinner har store omsorgsforpliktelser på grunn av et tradisjonelt familierollemønster, sier hun.

Hvilke tiltak gjøre dere å få flere i arbeid?

– I integreringsmeldingen legges det opp til at integreringsprosessen skal starte tidligere og innholdet skal bli mer arbeidsrettet. Flyktninger i mottak få tilbud om norskopplæring, og opplæring i samfunnskunnskap som gir grunnlag for bedre tilpasning til det norske samfunnet, sier Kvam.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter