Over halvparten av alle flyktninger bosatt i Norge og som er i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I rapporten har forskerne kartlagt arbeidssituasjonen til alle flyktninger i Norge som er registrert som sysselsatte. I utgangen av 2015 gjaldt dette 84450 av 178566 personer i alderen 15–74 år.
Funnene i studien viser dermed at under halvparten av flyktningbefolkningen i Norge, nærmere bestemt 47,3 prosent var i arbeid på denne tiden. 52,7 prosent sto altså uten jobb ved utgangen av 2015.
LES OGSÅ: Flyktningfamilier med norsk tilknytning skal forenes i utland
Topp og bunn. Rapporten rangerer andelen sysselsatte flyktninger etter opprinnelsesland. Tabellen viser at flyktninger fra Sri Lanka, Bosnia Herzegovina og Chile har høyest sysselsetting. I alle gruppene er over 60 prosent i jobb.
I bunnsjiktet havner flyktninger fra Syria og Somalia.
– Den syriske gruppen har lavest sysselsetting med en andel på knappe 18 prosent. Dernest kom den somaliske gruppen med 30 prosent sysselsatte, skriver forskerne i rapporten.
Botid avgjørende. De mener de store forskjellene mellom topp- og bunnsjiktet henger sammen med hvor mange år de ulike gruppene har bodd i Norge.
– Nasjonalitetene i toppsjiktet består av flyktninger med lang botid i Norge, mens i den syriske gruppen har hele 83 prosent en botid i Norge på under 4 år. Også i den somaliske gruppen er det en del med kortere botid i Norge, skriver forskerne.
LES OGSÅ: Nordmenn flest positive til flyktninger
– Har god arbeidsmoral. Benjamin Rajah Philip i Tamilsk ressurs- og veiledningssenter kom til Norge fra Sri Lanka på 80-tallet. Han er ikke overrasket over at hans gruppe topper statistikken.
– Hva er grunnen til at srilankere klarer seg så godt i norsk arbeidsliv?
– Det er flere grunner, men to som stikker seg frem. Vi har et godt tamilsk nettverk i Norge, og tamiler har god arbeidsmoral, sier han.
Philip forklarer at norsk-tamilere treffes ofte. Da gir de hverandre tips og råd om hvor det finnes jobber å søke på.
Et viktig tiltak for å forstå norsk arbeidsliv som Tamilsk ressurs- og veiledningssenter har gjort, er å invitere til temakvelder omtrent en gang i uka.
– Da inviterer vi Nav, helsesøstre, barnevernet, eller andre ansatte i det norske offentlige systemet. Forrige uke hadde vi skatteetaten på besøk som forklarte oss om selvangivelsen. Det er en stor hjelp for å komme inn i arbeidslivet, sier Philip.
Han mener dessuten at den gode plasseringen skyldes arbeidsmoralen i denne gruppen.
– Både srilankiske kvinner og menn er i arbeid. Det er heller ikke uvanlig at menn i lavtlønnede yrker har to jobber, sier han.
LES OGSÅ: Sminket flyktninger som pantomimeartister for å vise at det ikke blir hørt
Kvinnene er hjemme. Mens mange srilankiske kvinner er i jobb, står det dårligere til med flyktningkvinner med andre nasjonaliteter. Under halvparten av kvinnene fra Afghanistan, Tyrkia, Syria og Somalia har jobb. Igjen er det Syria og Somalia som havner i bunn av statistikken. Her hadde henholdsvis 13,6 og 22,4 prosent lønnet arbeid.
Forskerne bak rapporten mener den ujevne kjønnsfordelingen i arbeidslivet må sees i lys av hvem som har kommet til landet i senere tid.
– Denne kjønnsforskjellen må først og fremst ses på bakgrunn av at det er atskillig flere menn enn kvinner som har bosatt seg i Norge de siste årene, sier de.
Mer integrering. Statssekretær Christl Kvam i arbeids- og sosialdepartementet mener det er flere årsaker til den lave arbeidsdeltakelsen blant flyktninger:
– Mangelfulle norskferdigheter, manglende utdanning, yrkeserfaring og nettverk og kanskje svak systemforståelse. I tillegg kan det være andre sosiale eller kulturelle utfordringer, som for eksempel at mange kvinner har store omsorgsforpliktelser på grunn av et tradisjonelt familierollemønster, sier hun.
Hvilke tiltak gjøre dere å få flere i arbeid?
– I integreringsmeldingen legges det opp til at integreringsprosessen skal starte tidligere og innholdet skal bli mer arbeidsrettet. Flyktninger i mottak få tilbud om norskopplæring, og opplæring i samfunnskunnskap som gir grunnlag for bedre tilpasning til det norske samfunnet, sier Kvam.