Politikk

Gud på retur, men ikke i valgkampen

Gud er sterkt til stede også i årets presidentvalgkamp i USA. Ateistleder konstaterer at mange amerikanere tror at de ikke kan stole på ikke-troende politikere.

«God bless you», sier alle de amerikanske presidentkandidatene. Donald Trump legger riktignok inn noen ord som på norsk ville bli regnet som saftige bannord. Men også den mest frittalende republikanske kandidaten synes «religion er en fantastisk ting», og forsikrer et han alltid går i kirken ved store høytider og begivenheter.

– Religion er ekstremt viktig også i den pågående presidentvalgkampen. Alle republikanerne nevner Gud så ofte de kan, og de bruker enhver anledning til å oppfordre til bønn for ditt og datt. Hillary Clinton er også veldig åpen om sin tro: Hun sier at Bibelen er den viktigste boka hun har lest, og at hun alltid har Bibelen med i håndvesken, forteller Maggie Ardiente.

Hun er kommunikasjonsdirektør i American Humanist Association, parallellen til norske Human-Etisk Forbund.

Vårt Land møter henne i et skrøpelig, lite hus som er omgjort til hovedkontor for en organisasjon med 32.000 medlemmer – i et land med 315 millioner innbyggere.

– Ja, vi vet godt om vår søsterorganisasjon i Norge og at den har tre ganger flere medlemmer enn vi har, bemerker Maggie Ardiente, som innser at hun representerer en bitte liten del av befolkningen.

LES OGSÅ: Demokratene taper kristne velgere

Der «alle tror»

USA har vært landet der «alle» tror på Gud. Riktignok har antallet «non-believers» økt markant de siste årene. Men fremdeles svarer den kompakte majoritet av amerikanere at de tror på Gud, blant dem også mange av dem som samtidig definerer seg som «ikke-troende». Og halvparten av dem forteller at de besøker en kirke minst én gang i måneden.

– Kan en ateist bli president i USA?

– I dag er det utenkelig. Muslimer og ateister er de minst valgbare til politiske verv i landet vårt. Mange amerikanere tenker rett og slett at de ikke kan stole på politikere hvis de ikke har en tro, konstaterer humanetikernes kommunikasjonsdirektør.

– Er det bare troende blant dagens folkevalgte i USA?

– Blant de 534 medlemmene i kongressen er det bare én som har stått fram som ikke-troende. Men hun vil ikke bli medlem hos oss eller definere seg som humanetiker. Vi har god kontakt med det politiske miljøet her i hovedstaden, og 25 medlemmer av kongressen har sagt at de er ateister, men de vil ikke gå ut og si det.

Maggie Ardiente, kommunikasjonsdirektør i American Humanist Association, parallellen til norske Human-Etisk Forbund.

Muslimer og ateister er de minst valgbare til politiske verv i landet vårt.

Maggie Ardiente, kommunikasjonsdirektør i American Humanist Association


Men Maggie Ardiente mener at dette snart vil snu:

– Landet er på vei i riktig retning: Kristendommen er på retur. Stadig flere innser at du ikke trenger å ha en religion for å være en bra person. Så jeg tror religion vil spille en stadig mindre rolle i politikken. Vi har sett at religion er blitt stadig mindre viktig i det demokratiske parti. Det samme vil skje blant republikanerne: De vil snart innse at folk ikke lenger liker den religiøse retorikken til deres kandidater.

LES OGSÅ: Valgkampen blir hetere

På høyden

Et par t-banestopp fra humanetikernes beskjedne høyborg i den amerikanske hovedstaden finner vi National Cathedral.

Katedralen ligger majestetisk på det høyeste punkt i Washington DC; med utsikt til Capitol og Det hvite hus, og med en helt spesiell rolle i nasjonens liv og i politikken. Byggingen begynte i 1907 da president Theodor Roosevelt la ned grunnsteinen. President George Bush senior var på plass da kirken sto helt ferdig bygd så sent som i 1990. Og det var fra National Cathedral president George Bush junior talte til verden etter terrorangrepet 11. september 2001. Til dette gudshuset søker folkevalgte og presidenter og religiøse ledere av alle slag – også i valgkamptider.

– Vi er en kristen kirke hvor evangeliet blir forkynt. Men alle er velkommen hit, for dette er et bønnehus for mennesker tilhørende alle religioner, sier Stuart A. Kenworthy, prest i National Cathedral.

– Katedralen har ikke fått sin posisjon fordi Den episkopale kirke, den anglikanske kirke i USA, er spesielt stor eller viktigere enn andre kirkesamfunn. Vårt kirkesamfunn har bare et par millioner medlemmer. Men kirkens plassering og utforming har gjort at den har fått en helt spesiell posisjon, forteller katedral-presten.

Religion er blitt mindre viktig

– Hvor viktig er religion for amerikanere i dag?

– Det var lettere å svare på det spørsmålet på 60-tallet. Da var religion veldig viktig for folk flest. Nå er tro og kirke mye mindre viktig for mange, særlig for yngre folk. Men religion spiller fremdeles en mye viktigere rolle i amerikansk samfunns- og folkeliv enn tilfellet er i Nord- og Vest-Europa, fastslår Stuart A. Kenworthy.

– Hvor viktig er religion i den pågående kampen for å bli presidentkandidat – og siden: president?

– Hele rukla av kandidater vil si at de tror på Gud og at religion er viktig for dem. Alle vet at de ikke er valgbare uten å si det. Svært mange amerikanere kan ikke tenke seg å ha en president som ikke tror på Gud.

Stuart A. Kenworthy, presbyteriansk prest i National Cathedral.

Folk kom hit fordi de ønsket frihet fra religiøs undertrykkelse. Derfor ble religionsfrihet et så viktig tema i USA.

Stuart A. Kenworthy, prest i National Cathedral


LES OGSÅ: Politikk er et stort tema i USAs menigheter

Skarp skille

Norge hadde framtil 2012 en statsreligion. USA har alltid formelt har hatt et skarpt skille mellom staten og religion, fastslått i grunnloven. Samtidig er tro og politikk i USA skarpt sammenvevd. Det står «In God we trust» på amerikanske mynter og politikere bruker hyppig bibelske liknelser, religiøst språk – og vektlegger ulike varianter av «kristne verdier».

– Jeg forstår godt at dette er forvirrende, særlig ut fra et nordisk perspektiv. Men det er viktig å forstå den historiske bakgrunnen for den amerikanske grunnloven. Da nasjonen vår ble dannet, var en stor del av befolkninger mennesker som hadde flyktet fra ulike europeiske land med teokrati. De kom hit fordi de ønsket frihet fra religiøs undertrykkelse. Derfor ble religionsfrihet et så viktig tema i vårt land.

Stuart A. Kenworthy mener det er helt feil å tro at de som utformet den amerikanske grunnloven, som understreket skille mellom staten og religion, var motstandere av religion:

– De var tvert imot sterkt preget av og opptatt av kristne verdier. Skillet mellom kirke og stat var ikke for å hindre religion, men for å beskytte folks ulike tro. Poenget var, og er, at ingen kirker eller religioner skal ha fortrinn i vårt samfunn. Her blir politikerne stadig testet, påpeker presten i National Cathedral.

Religiøs aktivisme

Timothy Lenz, professor i statsvitenskap ved Florida Atlantic University, mener grunnloven mer er en separasjon mellom kirke og stat enn mellom kirke og politikk.

– På tross av skillet mellom stat og kirke, og vektleggingen av religionsfrihet, har våre politikere nær sagt alltid brukt et religiøst språk, fremholder han.

– Religiøs aktivisme i politikken har svingt. På 60- og 70-tallet spilte mange kirker en viktig rolle i kampen mot raseskille og i debatten om Vietnam-krig, nedrustning og økonomisk urettferdighet. Men de siste tre tiårene har den religiøse aktivismen vært mer konservativ. Temaer som organisert bønn i skolen, krigen mot terror, nasjonal sikkerhet og patriotisme, liberale våpenlover, abort og likekjønnede ekteskap er satt høyt på dagsorden.

LES OGSÅ: 92 prosent av kongress medlemmene i USA oppgir at de er kristne

Mer mangfoldig

Bildet av amerikansk tros- og samfunnsliv er mye mer mangfoldig og sammensatt enn det som vanligvis kommer fram i norske medier. Pluralismen er stor både når det gjelder politiske og religiøse holdninger. Mangfoldet og polariseringen øker, samtidig som kirkelandskapet endrer seg radikalt.

Undersøkelser forteller om kraftige forandringer og svekket oppslutning om mange kirker og trossamfunn. Ikke minst svekkes tilslutningen til disse kirkenes trosgrunnlag, dogmer og læresetninger blant kirkemedlemmer og amerikanere flest. Mange skifter trossamfunnstilhørighet, eller logger ut fra organisert religion.

– Et stort flertall av amerikanerne ønsker fortsatt politiske ledere som tror på Gud. Men det trenger ikke nødvendigvis være noen fra deres egen religiøse retning, påpeker statsviteren Timothy Lenz.

I 1960 ble det stilt store spørsmål ved om en katolikk, John F. Kennedy, kunne velges til amerikansk president. Men det ble han.

– En muslim eller ateist kan ikke få en slik posisjon i dag. Men jeg tror en jøde kunne blitt valgt som president. En jødisk bakgrunn ville vært diskvalifiserende for 30 år siden, mener Lenz.

Han peker på at republikanernes presidentkandidat forrige gang, Mitt Romney, var mormoner. Til tross for denne bakgrunnen fikk Romney stor oppslutning også i kristne miljøer som definerer mormonerne som et ikke-kristent samfunn.

LES KOMMENTAREN: Amerikanske ateister har det ikke lett

Hvite, protestantiske menn

Timothy Lenz peker på at makthaverne i USA tradisjonelt har vært hvite, protestantiske menn. Han ser mange tegn til at dette endrer seg.

Det tydeligste tegnet er selvsagt at en afroamerikaner for åtte år siden ble valgt til president, og at en kvinne er favoritt til å vinne presidentvalget i år. Et annet tegn er kobbelet av republikanske presidentkandidater med link til Cuba og Sør-Amerika.

– Sammensetningen av Høyesterett er også et tydelig bilde på forandring: For første gang i historien har vi en Høyesterett uten protestanter. Denne rettsinstansen, som blir politisk oppnevnt, består nå av seks katolikker og tre jøder. Og de to som stå lengst fra hverandre er begge katolikker.

Professoren fra Florida mener dette illustrerer uavhengigheten som mange representerer i forhold til «sin egen» religiøse tradisjon:

– Selvsagt er det ikke slik at for eksempel Den katolske kirke dikterer hvordan folk skal stemme eller hvilke standpunkter de skal ta, sier Timothy Lenz.

– Et stort flertall av amerikanerne ønsker politiske ledere som tror på Gud, sier Timothy Lenz, professor i statsvitenskap ved Florida Atlantic University.

Et stort flertall av amerikanerne ønsker fortsatt politiske ledere som tror på Gud. Men det trenger ikke nødvendigvis være noen fra deres egen religiøse retning.

Statsviter Timothy Lenz


Ber for Hillary

Hillary og Bill Clinton var faste gudstjenestedeltakere i Foundry United Methodist Church i Washington i hans presidenttid.

Ginger E. Gaines-Cirelli som er prest i denne menigheten, presiserer overfor Vårt Land at det i det amerikanske samfunnet er veldig forskjellige måter å forstå og praktisere kristendom.

– Kristne verdier blir forstått forskjellig i ulike deler av befolkningen. Fra mitt perspektiv er enhver kristen argumentasjon som leder til mer frykt, hat, ekskludering, ødeleggelse og vold en stor perversitet.

Metodistpresten karakteriserer Donald Trumps utspill for å stenge grensene til USA for alle muslimer, «hatefullt»:

– Hans holdning er i strid med amerikanske verdier og absolutt uforenlig med den kristne tro.

– Hillary Clinton har sterk tilknytning til din menighet. Støtter du hennes presidentkandidatur?

– Jeg følger hennes kampanje tett og ber for henne hver dag. Men som prest tar jeg generelt ikke offentlig stilling til hvem jeg stemmer på. Jeg ser det som min oppgave å hjelpe folk til å tenke gjennom de aktuelle valgkamptemaene og til å delta i den politiske prosessen og stemme. Jeg synes ikke det er min jobb å fortelle andre hvem de bør stemme på eller bønnfalle dem om gi sin stemme til den samme som jeg gjør, svarer Ginger E. Gaines-Cirelli.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk