Nyheter

– Grip annerledespåsken

Tiltakene mot korona kan gi oss anledning til å fornye hele vår hjemlige påsketradisjon, og ta i bruk vår viktigste høytids rike symbolikk, mener Ole Chr. Kvarme.

I år blir det annerledes-påske på mange plan.

– Det er en mulighet vi må gripe, sier tidligere Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme.

Denne påsken er vi plutselig tvunget til å organisere på en helt ny måte. Hyttefolket må holde seg hjemme, og restriksjoner legger en sterk demper på sosiale og familiære sammenkomster.

– Vi får litt overskudd av tid, og «må» være hjemme. Da kan vi velge å gjøre noe mer ut av den viktigste høytiden vi har. Vi kan gjøre det til den påsken der vi fornyer hele påskefeiringen hjemme i stua. Det kan gjøres med enkle midler, ikke minst er det gode mat-tradisjoner knyttet til påskedagene, sier Kvarme.

Israel og jødisk påskefeiring

Han har selv bodd mange år i Israel, og feiret påske sammen med jødiske venner og jødiske kristne menigheter i Haifa og Jerusalem.

– Den jødiske påskefeiringen er en frihetsfeiring, med likheter til vår 17. mai – og like viktig som vårt julaftensmåltid. Israelsfolket feiret sin frihet fra slaveriet i Egypt, i det jødiske påskemåltidet spiser man seg gjennom fortellingen, slik man har gjort det siden Jesu tid.

– Jesus feiret også påskemåltid med disiplene, og flukten fra Egypt ble et bilde på hvordan Jesus gjennom lidelse og død fører oss fra mørke til lys, sier han.

Møtet med disse jødiske og tidlig-kristne tradisjonene inspirerte ham til å selv ta i bruk påskemåltidet – og det resulterte i boken Åtte dager i Jerusalem, som nylig kom i revidert utgave. (Verbum forlag).

Har forsømt oss på symbolikk

Ole Chr. Kvarme mener vi trenger et sterkere forhold til symboler.

– Vår egen tradisjon er mye mer preget av rasjonalitet og teori, og vi har forsømt oss når det gjelder symbolbruk og konkrete handlinger. Å synliggjøre enkle ting – som å korse seg eller markere fellesskap gjennom å tenne et lys på en lysglobe – kan være til hjelp i vår tro og bekjennelse, mener Ole Chr. Kvarme.

Den rike påskemåltidstradisjonen er bundet sammen i en dialog, der barna er sterkt involvert – men det er også rom for spontanitet. Og ingrediensene er ikke vanskelige å få tak i.

Råvarer og symbolikk

Kvarme tar oss gjerne gjennom de viktigste råvarene – og symbolene for hver ingrediens:

– En persillekvast dyppes i saltvann. Dette minner om havet som delte seg slik at folket kunne gå tørrskodd gjennom – og viser til Jesu vei gjennom døden og tilbake til livet.

«Bitre urter» – vanligvis en salat av revet pepperrot blandet med rødbeter, eller for eksempel reddik – skal minne om jødefolkets lidelser i Egypt.

– Og kan tenkes opp mot Jesu lidelseshistorie i påsken.

En søt mos av nøtter og eple viser til lengselen tilbake til de godene som tross alt fantes under slaveriet i Egypt - i den strabasiøse ferden gjennom ørkenen.

– Det minner om å akte på friheten, selv ved tap av goder.

– Så kommer en liten og naken lammeknoke som løftes opp så alle ser et lite stykke kjøtt - for å minne om lammet som ble slaktet ved utferden fra Egypt – og Jesus, Guds lam som bærer verdens synd.

– Et hardkokt egg symboliserer både vår – og noe som gir liv. Når skallet brytes viser det til Jesus som brøt dødens stengsler. Påskemåltidet følges av usyret brød, som minner om haste ut fra Egypt – uten tid til å heve deigen.

Godt krydret lammestek

Påskemåltidet følges av fire beger vin – 
eller druesaft.

– Livets beger er en takk til Gud som livgiver, frihetens beger for den frihet Gud ga folket og som han gir oss i Jesus Kristus. Velsignelsens beger er Jesu innstiftelse av nattverden – og til slutt kommer håpets beger – som viser til den endelige forløsningen i Jesu gjenkomst.

Kvarme kjenner innvendingen om at disse småbitene blir man ikke mett av.

– Det er riktig, men det kommer alltid en hovedrett, gjerne en godt krydret lammesteik, for å holde seg innenfor symbolikken, sier Ole Chr. 
Kvarme.

LES MER: Digitale påskegudstjenester

LES MER: Nå snakker kirka til naboen

---

Påskemåltid

  • I boken Åtte dager i Jerusalem (Verbum forlag) skriver Ole Chr. Kvarme blant annet om symbolikken i det jødiske påskemåltidet.
  • Måltidet er strukturert rundt fire beger vin eller druesaft, og seks symbolske småretter. Hvert av måltidets elementer følges av bibeltekst, bønn eller sang.
  • I denne formen tar måltidet omtrent to timer.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter