Grande jakter på bredt livssynsforlik

«Livssynsminister» Grande rykker ut i forsvar for metoden som Den norske kirke egentlig ikke ønsket – og som KrF har kritisert:

Å stortingsbehandle ny troslov og finansiering i samme pakke som en melding om selve prinsippene for en ny livssynspolitikk. KrF har fryktet at selve finansieringsdebatten da vil overskygge debatt om tro i offentlig rom.

– Nei, det er ingen motsetning, sier kulturministeren.

– Det er viktig at de samme politikerne drøfter alle sider ved livssynspolitikken – i samme komité og samtidig. Eksempelvis har Kommunalkomiteen på Stortinget noen ganger behandlet integreringstiltak som også berører livssynspolitikk, uten at dette er utredet i et trosperspektiv, bemerker Grande.

I saker om likestilling, integrering og ekstremisme har trosdimensjoner blitt til enkeltdebatter og vedtak, uten at man får drøftet prinsippene bak: Hva er statens rolle? Og hva er trossamfunnenes ansvar?

– Nettopp helheten vil nå veie tyngre, og det gleder jeg meg til, sier Grande.

LES OGSÅ: Svensk «KrF-nestor» gråt over svensk asyldebatt

Bare pengekamp?

Kulturministeren avslørte tidlig i april nyheten om at hun ville ha «alt-i-ett»-behandling av den nye, helhetlige loven for tros- og livssynssamfunnene, pluss en stortingsmelding bygget på Stålsett-utvalgets innstilling. Den handlet om «det livssynsåpne samfunn».

Høringsrunden om lovparagrafene – som berører finansieringen av Den norske kirke og trossamfunnene – er for lengst avsluttet. Overfor Vårt Land signaliserer Grande at Stortinget får den store pakken med livssynspolitikk til behandling «trolig rett etter jul».

– Så du avviser faren for at viktige avklaringer om trospolitikk kan bli kvalt av finansieringsdebatt?

– Jo, selvsagt vil det bli tunge runder om struktur og finansiering. Men inni dette synes jeg vi bør diskutere hva vi skal gjøre for å bevare en bred folkekirke med toleranse for ulike syn. Og hvordan vi skal klare å utvikle en kultur for å få til dette. Misjonen bør være å redde den brede folkekirken. Jeg håper vi klarer dette tidsnok, svarer Grande.

Melde inn? Melde ut?

Kulturministeren flagger dermed ønsker for Den norske kirke – og syn på utfordringer som kirken står overfor. I følge Grande må folk kunne føle at de kan være en del av kirken, uansett hva de skulle mene om dagsaktuelle og kontroversielle spørsmål.

Hun har tidvis møtt representanter fra den katolske kirke, som kan leve greit med at det er et stort spenn mellom det paven står for og deres eget avvikende syn.

– Men her hjemme er det annerledes. Hvis vi hos oss har en prest som mener noe annet enn oss selv om homofile rettigheter, så melder man seg ut. Dette i en situasjon der man heller burde meldt seg inn, for å forandre noe. Det er en utfordring. Det hersker en holdning om at hele spekteret av standpunkter skal være likt med alle deltakere i kirken.

LES OGSÅ: KrF-Hareide varsler politisk kamp for å gi kristenarv en forrang

Hjelpe kirken

Derfor er det et poeng at finansieringsformer sikrer en sterk og selvstendig kirke. Det er da den kan være en drivkraft.

Den andre utfordringen Grande beskriver er når kirken «tror autoriteten kommer gjennom forvaltning av statens makt».

– I diskusjonen om mulig borgerlig vigsel har prester og biskoper sittet foran meg og sagt: «Da tar du fra meg retten til å vie». Da har kirkens tjenere mistet troen på hva som er vielse. Da tar du bort kraften i velsignelsen og sier at det er den juridiske pakken som har kraft, sier Grande og leverer følgende sats:

– Dette er en kirke som må hjelpes tilbake til å være folkekirke. En kirke som har autoriteten gjennom troen sin – og ikke gjennom å forvalte en statlig oppgave.

Krav forsinker

Under Arendalsuken møter kulturministeren, Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet, til samtale under tittelen «Kirken – i krise?» Grande håper stortingspolitikerne – som har siste ord – «finner balansepunktet» som sikrer den brede folkekirken.

– Jeg håper bare man klarer dette raskt nok, sier Grande.

– Fordi Den norske kirke ikke skal oppleve mer avskalling og miste kraft?

– Ja.

– Hvor avgjørende er det at partiene på Stortinget forsøker å samles i et bredt forlik om livssynsprinsipper og lovverk?

– Som statsråd møter jeg deres arbeid med en åpen holdning og ønsker det blir et bredest mulig flertall. Men hvis det legges inn så mange krav til trossamfunnene som man i likestillingsøyemed har gjort i integreringspolitikken, så resulterer det også i nye kontrollregimer.

– Som kompliserer og trekker ut arbeidet?

– Ja, for hvis man skal ha mange slike krav, så må man jo også avgjøre hvordan disse skal håndheves.

LES OGSÅ: Analyse: Bildet av Venstre som krangleparti er borte

Hareides kristenkamp

I et Vårt Land-intervju i forrige uke varslet KrF-leder Knut Arild Hareide at partiet ville være en sterk vakt for kristenarven i stortingsarbeidet med ny trospolitikk.

– Hva tenker du om at KrF krever et klart kristenmerke i stortingsarbeidet?

– Men det er også viktig å forsøke å favne alle partier i et politisk kompromiss. Det har vi håp om å få til. Men målet er også å redde den brede folkekirken, svarer Grande.