– God lønn sikrer ikke etisk handel

Line Standal Sørnes (22) fra Ålesund er på utkikk etter nye klær i en av Oslos mest populære handlegater.

– Hvor mye er du villig til å betale ekstra for en bukse hvor tekstilarbeideren har akseptable lønns- og arbeidsforhold?

– Det spørs helt. Jeg måtte ha visst at pengene gikk til arbeiderne og ikke til leverandøren. Men jeg ønsker jo at de som lager klærne mine skal få en god lønn og ha en trygg arbeidsplass, sier Sørnes.

Over 1.000 nordmenn fra hele landet har svart på spørsmålet om rettferdig og etisk handel gjennom en undersøkelse ­bestilt av Framtiden i våre hender.

LES KOMMENTAREN: «Vil en liten merkelapp føre til at vi gjør mer etiske vurderinger?»

72,3 prosent svarer at de er villig til å betale ekstra for å sikre­ tekstilarbeideren akseptable lønns- og arbeidsforhold.

Blant disse vil flest betale­ inntil 100 kroner. Over 25 ­prosent vil betale mer enn 100 kroner.

Nærmere 11 prosent er ikke villige til å betale noe ekstra.

16,8 prosent svarer «vet ikke».

Bomullsproblemer

– Det er fint at de som har sydd klærne har fått lønn, men det er bare ­liten del av å sikre et etisk produkt. Noen av de aller største problemene er på bomullsmarken. Der vasser mennesker rundt i miljøskadelige stoffer som DDT, grunnvann og dyrkbar jord blir ødelagt, sier Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

LES OGSÅ: Lovfester åpenhet om produksjon

Folk må bli bevisste på at det som skjer før klesplagget får en prislapp, er viktigere enn hvor mye penger de har betalt for plagget, påpeker Klepp.

– Selv T-skjorten du får når du skal løpe maraton, er like viktig for klima og mennesker i verden som dyrere investeringer.

LES OGSÅ: I sommer kan Norge få sprøytemiddelmais

Men det er svært utfordrende å vite hvordan etiske klær skal kontrolleres og merkes, informeres om og skape tillit hos forbrukeren, mener hun.

– Markedet er fullt av feilinformasjon. Viskose markedsføres som bambus, og forhandlere kommer med vanvittige påstander om egenskaper ved tøyet. Det finnes ingen kjappe løsninger for å kunne sikre en rettferdig handel, sier Klepp.

Leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, er enig med forbruksforskeren.

– Du risikerer uansett å bidra til dårlig etikk ved å handle fordi systemet med leverandører og de store kjedene er uoversiktlige.

Det er problematisk å stille kleskjedene til ansvar for forholdene på bomullsmarkene, ifølge Hermstad.

– Og det er vanskelig å stole på hvor bomullen kommer fra. Derfor er det en strategisk grunn til at vi begynner med å sette søkelyset på fabrikkarbeiderne. Men vi kan ikke slutte der, sier Hermstad.

Hermstad tror likevel at de kjedene som gjør mest for å ordne opp i arbeidsvilkår på fabrikkene, også er bedre i stand til å stille gode miljøkrav.

Mangler garanti

Ingvild Elise Haavik (28) er ikke overrasket over at 7 av 10 oppgir at de vil betale mer for å sikre et rettferdig kjøp.

– I Norge har vi de kronene ekstra. Hvis det også får oss til å føle oss bedre og kan utgjøre en forskjell for andre mennesker, er vi villige til å betale mer, sier Haavik.

Hun sjekker sjelden om plagget er rettferdig før hun kjøper det.

– Dersom klesplagget hadde vært merket som rettferdig, ville jeg tatt bedre valg. I matbutikker kjøper jeg alltid økologisk, selv om det koster mer.

LES OGSÅ:

[ Minstelønn gjorde vondt verre i Myanmar ]

– Kunne du ha stolt på at merket faktisk sikret en etisk og rettferdig handel?

– Ja, jeg måtte ha gjort det, fordi jeg ikke kan nok om det selv.

Ibrahim Mehmood (19) har ikke tenkt så mye på hvordan forholdene i tekstilbransjen er.

– Jeg regner med at når klærne har kommet fram til oss, har det skjedd på en fornuftig måte. Jeg tror ikke vi vet hvor ille det er. Vi ser bare klærne, kjøper dem og går hjem, sier Mehmood.

Fabrikk

Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp er usikker på om de som svarer at de er villige til å betale mer for rettferdig og etisk handel, faktisk er det.

– Spørsmålet er hypotetisk, og da svarer folk ofte annerledes enn de ville gjort i virkeligheten. Dersom kundene har tillit til informasjonen de får om plagget, kan det tenkes at de faktisk ville betalt mer.

Når 70 prosent sier de er villige til å betale ekstra for rettferdig handel, vitner det om en voksende interesse og forståelse for at klær har en historie og påvirker andre menneskers liv, mener forskeren.

– Det er positivt at folk flest ikke tror at bukser og kjoler kommer ut av et stort hull fra en fabrikk. Små hender har brettet stoffet, og mennesker sitter lange arbeidsdager og syr på alt fra glidelåser til knapper, sier Klepp.