Global bølge av polarisering og populisme

USAs president Donald Trump, Pinsebevegelsen i Latin-Amerika, hindunasjonalister i India og radikale predikanter i Sahel har alle noe til felles. De er eksempler på – og gir utrykk for – en verden i stadig raskere utvikling. Der de gamle skillelinjene smuldrer opp og nye dannes – får populismen fotfeste. En internasjonal trend, ifølge forskere.

– Måten dette manifesterer seg som et politisk fenomen har klare likehetstrekk, selv om konteksten kan være svært ulik, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

I en globalisert verden der endringsprosesser skjer stadig raskere, føler mange at de ikke gjenkjenner verden slik de kjente den. Det handler om identitetspolitikk, mener Bøås.

– Det handler om identitetspolitikk. Dette ser vi forbi vesten. Den moderne staten – overalt, klarer ikke å levere. Store grupper føler sosial utrygghet og angst. Denne angsten har de tradisjonelle partiene problemer med å målbære.

Les mer: Innvandringskritikere vinner makt

Onde ånder

I Latin-Amerika blir religion ofte brukt for å forsterke retoriske argumenter. En del av disse er knyttet til pinsebevegelsen i eksempelvis Guatemala, Colombia og Brasil, der katolikker og ikke-troende blir omtalt som samfunnsonder som må bekjempes.

«Freden er forstyrret av en invasjon av onde ånder som ønsker at ondskapen skal styre Nicaragua», sa nylig visepresident i Nicaragua, Rosario Murillo. Hun uttalte seg i forbindelse med opptøyene de siste månedene, der over 300 mennesker har mistet livet.

– Murillo har en voldsom, religiøs retorikk. Hun blander inn katolisismen og andre religioner om hverandre. Regjeringen har brukt omfattende vold mot de som har protestert mot staten. Men hun rettferdiggjør det ved å kalle dem onde krefter, påpeker professor ved universitetet i Oslo, Benedicte Bull, som har spesialisert seg på Latin-Amerika.

Hun mener at polariseringen som nå skjer, skiller seg ut fra andre perioder. Partiene er mer tjent med å demonisere den politiske motparten, enn å få dem med på laget.

– Det gjør at det blir lite rom for nyanser, utdyper Bull.

Mekanisering og endring i jordbruket er noen av de lokale faktorene som spiller inn.

– Folk har mistet sin naturlige plass i livet, selv om de nødvendigvis ikke er blitt fattige. I blant annet Brasil og Argentina produseres nå mye genmodifisert soya som nesten ikke krever arbeidskraft.

Les mer: Den høyrepopulismen er farlig. Nå må vi lytte.

Politisk blasfemi

For øyeblikket ansetter hindunasjonalistene i India flere hundre ungdommer.

– Akkurat som brexit-forkjemperne i Storbritannia og Ombama-administrasjonen, skal de drive kampanjer på sosiale medier fram mot valget neste vår. Et enormt profesjonelt apparat, sier professor Arild Engelsen Ruud ved universitetet i Oslo.

Han mener at de høyreorienterte hindunasjonalistene, med regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) og statsminister Narendra Modi i spissen, forsøker å etablere en stadig trangere definisjon på hva som er en god, nasjonalsistisk inder. De som har en annen identitet, eller et annet politisk eller ideologisk ståsted blir lettere stemplet som antinasjonale, enn tidligere.

– India er i aller høyeste grad preget av denne polariseringen vi ser internasjonalt. Mer enn mange andre steder, understreker Ruud.

Han ser klare likhetstrekk mellom den indiske statsministerens taler til folket og Venezuelas tidligere leder, Hugo Chávez.

– Han er aktiv på sosiale medier, i motsetning til tradisjonelle medier. Men han gir sjelden intervjuer. Konsekvensen er at pressen ikke får stille kritiske spørsmål. Han får holde enetale.

Ruud viser til at hindunasjonalistene tar til seg begrepet blasfemi fra kristendommen og islam, som en del av den politiske retorikken.

– Blasfemi kjenner vi ikke i hinduismen. Men hinduer og hindunasjonalister låner nå til seg den ideen om at hvis man fornærmer gud, så fornærmer du nasjonen vår. Det er skummelt.

Les mer: Folket, det er vi - og ikke dere

Radikale predikanter

I Afrika er det de landene som ikke har lykkes med statsbyggingen, som er særlig preget av en fragmenterende identitetspolitikk, mener seniorforsker Bøås, som har spesialisert seg på fred og konflikt på kontinentet.

– Det er ikke en religiøs konflikt mellom kristne jordbrukere og muslimske nomader Nigeria. Men religion og etnisitet brukes for å markere sine rettigheter til land, innenfor rammen av en stat som ikke evner å regulere, sier Bøås.

Han ser også at globaliseringen fører til at tradisjonelle religiøse ledere, må vike for radikale predikanter.

– De gamle, religiøse lederne blir utfordret av unge sinte menn. Det gir større muligheter for radikale predikanter til å spre sine ord på en helt annen måte enn tidligere.

Han mener fellestrekkene ved polariseringen på alle kontinenter handler om eierskap til land og rettigheter.

– Det dreier seg om at dette er vårt, vi var her først, og vi har flere rettigheter enn du har. Enten du er i Norge eller Kongo. Du er aldri norsk nok. Du er aldri kongoleser nok.

I Uganda, som er det afrikanske landet som huser flest flyktninger, har flyktningdebatten startet.

– En diskurs som er forbausende lik den vi har i Europa. At nå er det nok. De drar aldri hjem. Dette går utover oss.