Legen som har jobbet ved Universitetet i Bergen i 20 år liker ikke søkelyset som rettes mot ham – at han er første forsker i Norge som drar nytte av en 16 år gammel lovendring.
– Hvorfor jeg ble den første? Det vet jeg ikke, sier professor Laurence Bindoff.
– Opplever du at du stiger inn i et etisk minefelt med prosjektet ditt?
– Jeg har søkt og fått innvilget søknaden da prosjektet oppfyller kravene som stilles av Regionaletisk komité og av Helsedirektoratet. Jeg er lege og vant til å tenke på etikken i forskningsprosjektene.
LES MER Høie kan ikke garantere biotekvedtak i vår
Ikke fritt fram
– Hvordan opplever du de strenge reglene som er vedtatt for slike prosjekter?
– Jeg er glad reglene er strenge når man må bruke denne typen forskningsmateriale som jeg nå skal ta i bruk. Det skal ikke være fritt fram. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på søknaden, for jeg har holdt meg godt innafor regelverket, sier Bindoff.
– Kan prosjektet ditt bli gjennomført uten dette?
– Nei, forskningsprosjektet mitt er ikke mulig å gjennomføre om jeg ikke kan få bruke vev fra provosertaborterte fostre.
Professor Bindoff sier at en abort er en forferdelig avgjørelse for en kvinne å ta.
– Derfor kan kanskje et samtykke til å bruke fostervev i medisinsk forskning oppleves som at man kan være til nytte, selv i en vanskelig situasjon.
Venter på vevsprøver
Med godkjennelsen fra både Regionaletisk komité og Helsedirektoratet på plass, er Bindoff klar.
– Når blir oppstart?
– Vanskelig å si. Jeg venter på vevsprøvene.
LES MER Borgerlige partier har avgjørende bioteksamtaler
Sterkt personvern
Helsedirektoratet opplyser i godkjenningsbrevet til Bindoff at «cellene og vevet hentes fra en offentlig godkjent fostervevsbank i Storbritannia», og skriver videre at «Kvinner har gitt skriftlig samtykke til oppbevaring og bruken av materialet i fostervevsbanken».
Donorene er hemmelige:
«Det biologiske materialet er anonymt og kan ikke knyttes til en enkeltperson», forteller direktoratet.