Nyheter

Glad for strenge regler

Forskningsprosjektet mitt er ikke mulig å gjennomføre om jeg ikke kan få bruke vev fra provosertaborterte fostre, sier professor Laurence Bindoff.

Legen som har jobbet ved Universitetet i Bergen i 20 år liker ikke søkelyset som rettes mot ham – at han er første forsker i Norge som drar nytte av en 16 år gammel lovendring.

– Hvorfor jeg ble den første? Det vet jeg ikke, sier professor Laurence Bindoff.

– Opplever du at du stiger inn i et etisk minefelt med prosjektet ditt?

– Jeg har søkt og fått innvilget søknaden da prosjektet oppfyller kravene som stilles av Regionaletisk komité og av Helsedirektoratet. Jeg er lege og vant til å tenke på etikken i forskningsprosjektene.

LES MER Høie kan ikke garantere biotekvedtak i vår

Ikke fritt fram

– Hvordan opplever du de strenge reglene som er vedtatt for slike prosjekter?

– Jeg er glad reglene er strenge når man må bruke denne typen forskningsmateriale som jeg nå skal ta i bruk. Det skal ikke være fritt fram. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på søknaden, for jeg har holdt meg godt innafor regelverket, sier Bindoff.

– Kan prosjektet ditt bli gjennomført uten dette?

– Nei, forskningsprosjektet mitt er ikke mulig å gjennomføre om jeg ikke kan få bruke vev fra provosertaborterte fostre.

Professor Bindoff sier at en abort er en forferdelig avgjørelse for en kvinne å ta.

– Derfor kan kanskje et samtykke til å bruke fostervev i medisinsk forskning oppleves som at man kan være til nytte, selv i en vanskelig situasjon.

Venter på vevsprøver

Med godkjennelsen fra både Regionaletisk komité og Helsedirektoratet på plass, er Bindoff klar.

– Når blir oppstart?

– Vanskelig å si. Jeg venter på vevsprøvene.

LES MER Borgerlige partier har avgjørende bioteksamtaler

Sterkt personvern

Helsedirektoratet opplyser i godkjenningsbrevet til Bindoff at «cellene og vevet hentes fra en offentlig godkjent fostervevsbank i Storbritannia», og skriver videre at «Kvinner har gitt skriftlig samtykke til oppbevaring og bruken av materialet i fostervevsbanken».

Donorene er hemmelige:

«Det biologiske materialet er anonymt og kan ikke knyttes til en enkeltperson», forteller direktoratet.

LES MER: Får forske på vev fra aborterte fostre

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter