Gjør troen offentlig i bønn for Oslo

– Et slikt arrangement kan sees på som et ønske om ikke å lukke troen bak hjemmets fire vegger. Å synliggjøre kristen bønn i offentligheten er en måte å motvirke privatiseringen av religionen på, sier kirkehistoriker og rektor ved Det teologiske menighetsfakultet, Vidar L. Haanes.

Han sikter til det tverrkirkelige arrangementet Bønn for Oslo, som samler 20 ulike menigheter i Oslo, hovedsakelig menigheter som ikke er tilsluttet Den norske kirke.

LES OGSÅ: Her ber ateisten Inga Marte Thorkildsen til Gud

Ber for institusjoner

Fra onsdag til søndag neste uke skal deltakerne bruke mange timer på å be for «alt som har med Oslo å gjøre». Blant bønneemnene er skoler, institusjoner, innbyggere og politisk ledelse.

– For eksempel nevner vi alle byrådspolitikere ved navn. Det står jo i Bibelen at vi skal be for myndighetene, sier Erik Andreassen, pressekontakt for arrangementet og til daglig pastor i Misjonskirken Betlehem i Oslo.

– Er det et viktig moment for dere å vise frem troen i offentligheten?

– Det er ikke en agenda vi har, men dersom det skjer, så er det positivt. Og Jesus ba om vi alle skulle være ett så verden skulle tro. Det øver vi på under Bønn for Oslo, sier han.

De fleste bønnene skal fremføres i Filadelfiakirken i Oslo. To av dagene drar deltakerne på bønnevandring i alle Oslos bydeler.

LES OGSÅ: Rød statsrådvisitt på bønneuke

Viser relevans

– Ved at kristne går sammen om bønn for byen viser man at troen i høy grad angår det politiske og kulturelle livet, sier religionssosiolog Ida Marie Høeg ved Universitetet i Agder.

Hun ser på arrangementer som dette et uttrykk for å vise at den kristne tro er virksom og relevant. Det synliggjøres også ved at både byråd Inga-Marta Thorkildsen (SV) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjester Bønn for Oslo i løpet av uken.

– I senere tid har vi sett at særlig konservative kristne har invitert politikere til sine arrangementer for å bli hørt i offentligheten som en politisk aktør, sier Høeg, og nevner spesielt Visjon Norge med predikanten og mediemisjonæren Jan Hanvold i spissen. Flere ganger har blant andre innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vært gjest i TV-studioet hans.

– De kristne ønsker å vise at de er en viktig velgergruppe, at kristne følger med i politikken og bryr seg – og selvfølgelig at det kristne liv knytter seg til langt mer enn bare hjem og familie.

LES OGSÅ: Tror bønneuke hindret Blitz-vold

Mer enn «bønnesvar»

Andreassen er enig i at bønneuken for arrangørene handler om mer enn bare å håpe på svar fra Gud. Å kunne samles som en kristen enhet er vel så viktig, ifølge Andreassen.

– Vi ønsker dessuten å utfordre alle som kommer til oss til handling. Vi er svaret på bønnene vi ber. Derfor oppfordrer vi folk til å bli fosterfamilie, for eksempel.

Å gå sammen om å be for byer, land, myndigheter og regjering kan spores tilbake til Det gamle testamentet, ifølge kirkehistoriker Vidar L. Haanes.

– Abraham ba for eksempel for byene Sodoma og Gomorra, sier han.

Utover 1500- og 1600-tallet ble bønn for landet institusjonalisert i kirkens bots- og bededag, men da med et negativt fortegn:

– Man ba for landet og gjorde bot for å unngå at Gud straffet med krig, uår og pest.

LES OGSÅ: Biskoper avviser Israels-bønn

Omsorg for nærmiljøet

En mer positiv bønnetilnærming for byer kom på 70- og 80-tallet med den amerikanske pastoren Ray Bakke, ifølge Haanes. Bakke var tilknyttet Lausanne-bevegelsen, en verdensvid bevegelse av evangelikale kristne, som blant annet hadde en egen avdeling rettet spesielt mot byene – ledet av nettopp Bakke.

– Sammen med familien slo han seg ned i Chicago som den gangen var en by preget av mye kriminalitet. De både ba for byen og gjorde mye godt i de vanskeligst stilte bydelene.

LES OGSÅ: Kritiserer Listhaug for å besøke Hanvold

Kollekt til muslimer

De siste tiårene har omsorg for eget nærmiljø kommet høyt i bevisstheten også blant religiøse i Norge, ifølge ham.

– IMI-kirken i Stavanger arrangerer for eksempel Godhetsfestivalen. De har dessuten tatt opp kollekt til muslimer. Muslimer har på sin side gitt gaver til kristne. Bønneuken i Oslo er et uttrykk for den samme omsorgen, mener han.

Religionssosiolog Ida Marie Høeg tror gjennomslagskraften til bønneuken i Oslo er minimal.

– Selv om de fremstiller seg som et økumenisk arrangement, så representerer de en veldig begrenset kristen gruppe. Oppmerksomheten omkring dem og gjennomslagskraften tror jeg derfor vil bli liten, sier hun.

LES OGSÅ: Studerte 888 bønner