Gjør kristne barnehager dyrere å drive

– Blir barnehageloven endret slik departementet foreslår, ville vi måtte legge ned en barnehage – og vi får mindre penger til å drive de andre for, noe som vil ramme barna, sier Harald Berge Breistein til Vårt Land. Han er daglig leder i NLM-barnehagene, landets største kristne barnhagekjede med 35 barnehager.

Store kommersielle barnehagekjeder har lenge tjent gode penger på å ta hånd om de yngste barna – og med det blitt ettertraktede oppkjøpsobjekt:

Læringsverkstedet, Norges største private barnehagekjede, fikk et resultat på 108,4 millioner kroner før skatt i fjor, melder Finansavisen.

Eierne av Gnist Barnehager tjente 356 millioner kroner på å selge kjeden med 17 barnehager til et oppkjøpsfond i fjor, skriver Dagens Næringsliv.Re

Lovrevisjon

Kritikken mot overskudd og utbytter fikk Kunnskapsdepartementet til å se på driften av private barnehager på nytt i vår. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sendte en revidert barnehagelov på høring, der intensjonen er tydelig: «(...) sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.»

Utbytte

Høringsrunden, som nylig ble avsluttet, avdekker at ideelle barnehageeiere har sterke innvendinger mot flere endringer. Det er særlig forslaget om at hver eneste barnehage må være et selvstendig rettssubjekt de protesterer høylydt mot: Hver private barnehage må utarbeide et årsregnskap som viser egenkapital, gjeld og avsetning til utbytte. «Det vil derfor være lettere å se hvilke midler eieren har tatt ut av barnehagen som utbytte (...) og «Det vil også være lettere å etterprøve om barnehagen har blitt belastet rentekostnader som ikke er relevante for barnehagedriften», forklarer departementet i høringsnotatet.

Advarer

«Vi vil sterkt advare mot at hver barnehage skal bli eget rettssubjekt», skriver NLM-barnehagene i høringssvaret, som er styrebehandlet:

– En oppsplitting av avdelingsbarnehager til egne aksjeselskaper mener vi ikke vil komme barna i barnehagene våre til gode, men tvert i mot føre til høyere administrasjonskostnader og mer byråkrati.

Selskapet sier rett ut at innstrammingen vil ramme hardt: «Dette vil ikke komme barna til gode.»

Ressursbruk

Selskapet Akasia Barnehage eies av Bergen kirkelige fellesråd og driver stort i vestlandsbyen med 20 barnehager.

– Akasia Barnehage støtter ikke forslaget om at hver enkelt barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Dette vil føre til økt administrasjon og ressursbruk, skriver de i høringssvaret.

Konsern

Frelsesarmeens barnehager sier at forslaget vil det føre «unødvendig store administrasjonskostnader.

– Vi ønsker at det er likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Kommunen drifter sine barnehager etter konsernmodellen, så dette bør også være en mulighet for private aktører, skriver virksomhetsleder Annette Gilbrant.

Byråkratisering

I KA, som er Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, blir rettssubjektforslaget ikke omfavnet. KA har 65 barnehager som medlemmer, og de fleste eies av menigheter i Den norske kirke.

– KA er skeptisk til dette forslaget, da det etter vår mening bidrar til en unødig oppsplitting og byråkratisering av barnehagevirksomheten, skriver avdelingsdirektør Øystein Dahle. Han peker på at KA støtter «ønsket om bedre kontroll med økonomien i private barnehager bl.a. for å sikre at midler ikke brukes til andre formål».

KA opplyser også departementet om at «mange av våre barnehagemedlemmer har økonomiske utfordringer, og flere av disse har lagt ned barnehagen de siste årene av økonomiske årsaker».

Millionkostnad

De kommersielle barnehagekonsernene mener også kunnskapsminister Sanners forslag bør skrotes. Læringsverkstedet har regnet på hva innstrammingen vil koste:

– For Læringsverkstedet sin del vil kostnadene øke med 10-talls millioner kroner i året, opplyser Trude Moen Sydtangen, leder for Barnehagedrift.

Hun konkretiserer: kostnader ved lønnshåndtering vil tredobles, det må utarbeides ligningspapirer og regnskap med noter etter for hver barnehage, kostnader til revisjon vil tredobles, kostnadene til styrehonorar øker betydelig.

LES MER: Lavinntektsmødre jobber ikke mer – selv om barna er i barnehage

Lånemulighet

NLM-barnehagene avviser også et annet forslag fra departementet: Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansieringsforetak, altså en bank eller en annen utlånsinstitusjon.

I NLM-barnehagene har man en ordning med internlån til avdelingsbarnehager. Dersom dette blir forbudt vil konsekvensene bli alvorlige, opplyser daglig leder Breistein til Vårt Land.

– Noen av våre barnehager vil trolig aldri få lån i en bank, sier han.

I høringssvaret skriver de at tidvis får avdelingsbarnehager med underskudd kassekreditt fra barnehageselskapet, noe de ikke ville fått i finansforetak: «En uheldig effekt vil være at slike barnehager ville blitt lagt ned, da de ikke får tilgang på finansiering fra barnehageselskapet.»

---

Private

• Nesten 92 prosent av alle barn i alderen 1-5 går i barnehage.
• Målt i tall blir det nesten 280.000 barn.
• 53 prosent av dem går i en privat barnehage.
• Norge hadde 2.709 offentlige og 3.079 private barnehager ved årsskiftet.

---