Gjest hos klima-
paven

– Paven ber Oslos byrådsleder forplikte seg til å beskytte 
byens fattige mot ekstremvær og økonomisk ustabilitet. 
Har du avgitt et hellig løfte, Stian Berger Røsland?

– Ja, jeg har forpliktet meg. Det er lett, for dette er allerede viktig for oss.

– Du er på klimamøte i Vatikanet sammen med byledere fra hele verden. Hvordan er det?

– Det har vært spennende å møte verden i miniatyr. Å høre folk fra byer i alle verdensdeler snakke om hvordan de møter de samme utfordringene.

– Har dere alle virkelig de samme utfordringene?

– Det er klart vi har litt forskjellige utgangspunkt og muligheter, men vi jobber alle med måter å redusere behovet for transport, å redusere utslippene og å håndtere avfall.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Hva sa du i din tale?

– Jeg snakket om hvordan Oslo håndterer den kraftige veksten. Om hvordan vi jobber for bedre vilkår for gjestearbeidere, satser på el-biler og utbygging rundt knutepunktene. Og så nevnte jeg at jeg var den første katolske byrådslederen i Oslo siden reformasjonen.

– Hva slags respons fikk du?

– De lo litt, og en av kardinalene klappet faktisk. Jeg unnlot å nevne at jobben bare har 
eksistert siden 1986.

– Hvordan var pavens tale?

– Han er en kraftfull taler. Han fremstår og snakker lavmælt, og bruker små ord. Han har en form som er på grensen til beskjeden, samtidig som budskapet er 
tydelig og sterkt. Karismatisk er vel uttrykket man bruker om en sånn type leder.

– Treffer hans formaninger deg sterkere fordi du er katolikk?

– Jeg er ikke sikker. Det er jo ikke slik at jeg er her fordi jeg er katolikk. Men det gir det nok en ekstra dimensjon for meg å stå og snakke om dette i Vatikanet.

– Har du endret syn på noe?

– Ikke på andre måter enn at vi må være modigere og tydeligere i det vi allerede driver med. Og vi har hørt en del tanker om hvordan man øker attraktiviteten på kollektivtilbudet.

– Hva har overrasket deg mest den siste uken?

– Det må være alle de sterke 
meningene om 22. juli-senteret før noen i det hele tatt hadde sett utstillingen. Så åpnet den og alle så at den var viktig og riktig. Vi bør ta med oss at vi ikke skal 
uttale oss så skråsikkert før vi har sett hvordan ting faktisk er.

– Hva er hellig for deg?

– Det må være barna mine.

– Sier du som katolikk, der du står midt i Vatikanet?

– Ja, selv her. Det er de som 
virkelig betyr noe i livet.