– Å bruke nasjonalitet som en del av et navn, gir merkevaren et offisielt preg. Du får dessuten også tre bokstaver i logoen isteden for to, som gir større, grafiske muligheter, sier Trond Blindheim, rektor og dosent ved Høyskolen Kristiania.
Han mener et offisielt preg står i stil til Den norske kirkes posisjon i Norge.
– Kirken i Norge er i aller høyeste grad offisiell så lenge medlemsmassen er så høy som den en. Fortsatt er besøksandelen i noen høytider veldig høy.
LES OGSÅ: Ønsker slutt på Den «norske» kirke
Ingen garanti
– Skaper den nasjonale merkelappen en form for tillit?
– Ja, det gjør det helt klart. Dessuten vil jeg understreke at det ikke bare er staten som kan påberope seg å bruke nasjonalitet som en del av navnet.
Men nasjonalitet garanterer ingen form for popularitet.
– Det norske skatteoppkreverkontor gir jo ingen positive assosiasjoner, sier Blindheim.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Ikke alene
Den norske kirke er langt fra den eneste institusjonen eller organisasjonen med forankring i Norge som bruker nasjonalitet som en identitetsmarkør.
Her er et knippe andre. Som Den norske kirke har mange av dem ikke dirkete bånd til staten.
Kultur:
Det Norske Teateret
Det Norske Samlaget
Det Norske Kammerorkester
Det Norske Solistkor
Store norske leksikon
Den norske opera og ballett
Industri:
Det norske oljeselskap
Store norske Spitsbergen kullkompani
Norske skogindustrier
Norsk Stål
Næringsliv:
Norges bank
Den norske bank
Norsk legesenter
Det norske brenneri
Annet:
Det norske Veritas
Norsk folkehjelp
Det norske videnskaps-akademi
Norsk språkservice