Nyheter

Går mot slutten for USAs lengste krig?

USA har siste uken hatt gjennombrudd i fredssamtaler med de afghanske islamistene i Taliban. Donald Trumps store mål er å trekke USA ut av landets lengstvarende krig.

USA og deres tidligere erkefiende Taliban er i prinsippet enige om rammeverket for en fredsavtale, etter fjerde runde med samtaler i Qatar i forrige uke.

Fortsatt står USA med 14.000 soldater i Afghanistan. Samtidig er Taliban sterkere på slagmarken enn noen gang siden 2001, og kan forhandle med styrke.

– Jeg tolker Talibans sterke vilje til forhandlinger positivt. Det blir understreket av at de har satt inn sin tidligere nestkommanderende Mulla Abdul Ghani Bardar som forhandlingsansvarlig, sier assisterende CMI-direktør Arne Strand.

Åpner muligheter

Det er nå et år siden Strand var nær ved å bli drept i et terrorangrep fra Taliban mot et hotell i Kabul, der 22 mennesker mistet livet. Nå ser han en mulighet for at Afghanistan kan ta et skritt ut av sin mangeårige krigstilstand.

– Det avhenger av at Taliban er villig til å ta neste steg og inngå en våpenhvile. De må vise den vanlige afghaner at de er seriøse og vil gi folk et hardt tiltrengt pusterom. Så kan det eventuelt komme på plass en overgangsregjering. Det er mange skjær i sjøen, men dette er uansett et steg i riktig retning, sier Strand.

Det er imidlertid langt fram. Hittil har Taliban bare én gang gått med på våpenhvile; den varte tre dager i fjor sommer i anledning avslutningen på den muslimske fastemåneden ramadan.

LES MER: Våpenhvile-håp

Hindre terrorister

– Til vår glede har Taliban forpliktet seg til å gjøre det som trengs for å hindre at Afghanistan noensinne blir et tilholdssted for internasjonale terrorgrupper eller terrorister, sa Khalilzad.

Taliban skal forplikte seg til å holde andre ekstremistgrupper i sjakk, og forhindre at landet igjen blir en base for internasjonal terrorisme. Det gjelder blant andre IS, som antas å kunne ha en relativt beskjeden styrke på 1.000 mann i landet.

LES MER: Kalifatet falt, men IS lever

Til gjengjeld skal Taliban få innfridd sitt mål om å få ut de amerikanske «imperialistene», som er sterkeste støttespiller til landets myndigheter og sikkerhetsstyrker.

– Trumps sterke ønske om å avslutte den amerikanske krigføringen i landet og få hjem troppene, er nok en ekstremt viktig grunn til det som nå skjer, sier CMI-forsker Arne Strand.

Han sier Trump i realiteten bare vil fortsette det forgjengeren Barack Obama startet, og at vi nå ser en form for realitetsorientering ut fra Talibans militære styrke.

11. september-terroren

Det nærmer seg 18 år siden terrorister fra al-Qaida gjennomførte historiens mest spektakulære terrorangrep, da passasjerfly ble styrt inn i skyskraperne World Trade Center i New York samt Pentagon.

Senere på høsten sto USA i spissen for en invasjon som styrtet det afghanske Taliban-regimet, for å hindre at Osama bin Laden og hans kumpaner i al-Qaida kunne bruke landet som en fortsatt frihavn for islamistiske terrorister.

På det meste hadde USA og deres NATO-allierte over 150.000 soldater i landet, før NATO avsluttet sine kampoperasjoner i Afghanistan i 2014.

LES OGSÅ: Afghanere får ikke jobb

Mislykket intervensjon

De kostbare forsøkene på å stabilisere Afghanistan og stable på beina et levedyktig demokrati, har imidlertid slått feil. Valgene har vært preget av massivt juks, senest da Ashraf Ghani ble valgt til president sommeren 2014.

Nå er valgkampen før det utsatte presidentvalget 20. juli for lengst i gang. President Ghani er upopulær og har lite å vise til, men har i likhet med andre kandidater skiftet allierte i håp om gevinst.

Ghani har droppet en av de to visepresidentene, den voldtektsanklaget tidligere krigsherren Abdul Rashid Dostum, og går til valg sammen med sin tidligere kritiker Amrullah Saleh, som i fjor ble innenriksminister.

LES MER: Taliban på sitt sterkeste

Mest dødelige konflikt

Ifølge årets ferske terrorapport fra Jane's Terrorism and Insurgency Centre (JTIC), passerte Afghanistan i 2018 Syria som verdens mest terrorutsatte land, etter at antallet angrep der økte med rundt 30 prosent.

Afghanistan var i fjor også verdens mest dødeligste konflikt, med flere rapporterte drepte enn Syria og Jemen til sammen. Krigen i Afghanistan utgjorde 30 prosent av alle drepte i verdens konflikter i fjor, ifølge tall fra Armed Conflict Location & Event Data Project (ACLED).

– Vi må også ta med i betraktningen at det er folk på begge sider i Afghanistan, både i Taliban og myndighetene, som tjener vanvittige summer på narkotikahandelen. Etter 40 år med krig er det mange som ikke ser seg tjent med noen fredsløsning, påpeker Arne Strand.

Stoltenberg positiv

NATO-sjef Jens Stoltenberg synes at fremdriften i samtalene med Taliban er «oppmuntrende».

– Taliban kommer ikke til å vinne på slagmarken, så de må sette seg ved forhandlingsbordet, sa Stoltenberg tirsdag.

Ifølge USAs fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan vil ikke USA bli værende lenger enn nødvendig, men heller ikke dra før de er sikre på at Afghanistan ikke på nytt blir en trygg havn for terrorister.

Taliban har hittil bare villet forhandle med USA, men president Ghani sa mandag at ingen fredsavtale er mulig uten hans og regjeringens medvirkning:

– Vi ønsker fred, vi ønsker det raskt, men vi ønsker en plan.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter