Går i strupen på ytringssensur

Evenrud fikk kraftig kritikk da han som Folk Er Folk-redaktør i juliutgaven tilbød spalteplass til fire organisasjoner som ble nektet deltakelse på Arendalsuka. Tre av dem takket ja: partiet Alliansen, Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og Normal, organisasjonen for reform av marihuanalovgivningen.

I samme nummer tar redaktøren i sin lederartikkel et kraftig oppgjør med sensur og begrensning av ytringsfriheten. Teksten har skapt sterke reaksjoner, særlig fordi han i et avsnitt skriver at tallet på drepte i Auschwitz har blitt nedjustert i det stille, og dessuten refererer til holocaustfornekteren Robert Faurisson.

Dette er det første intervjuet Folk Er Folk-redaktøren gir etter at det kontroversielle nummeret ble gitt ut.

Les Bjønnulv Evenruds innlegg på Verdidebatt:

[ «Tvilsom journalistikk i Vårt Land» ]

– Sensur er ikke løsningen

Hvorfor gir du spalteplass til Alliansen og FMI, organisasjoner som blir kritisert for å spre konspirasjonsteorier, falske nyheter og løgn?

– Ikke fordi vi er enig med dem, for å gjøre det helt klart. Vi er også bekymra for høyreekstremisme, som også romfolk har levd med, og fortsatt lever med. Dette handler om ytringsfrihetsprinsippet. Vi mener scenenekt og sensur ikke er løsningen i de utfordringene vi står overfor. Nazisme, fascisme, ekstrem nasjonalisme og rasistisk vold er en reell fare, men det hjelper oss ikke å forstå hva dette dyret er og hvordan det fungerer ved å tåkelegge. Det er bare egnet til videre polarisering i samfunnet.

– Hva tenker du om ditt redaktøransvar når Alliansen og FMI får trykke innlegg hos deg uten at det stilles kritiske spørsmål til dem?

– Jeg er helt uenig i at det er trykket ukritisk. Vi sa veldig tydelig i lederen, samt i en stor ramme over tekstene deres, at vi gjør dette som en markering, ikke fordi vi er enig i noe av det de sier.

LES OGSÅ: Medgrunnlegger ut mot Folk er folk etter Holocaust-spørsmål

Vil ha åpen meningsbryting

– I et avsnitt i lederen din skriver du: «Vi minner om at mens dødstallene i Auschwitz i det stille er blitt kraftig nedjustert, og at jakten på styringsdokumentene for holocaust er avlyst, så blir historikerne som har drevet fram slike faktabaserte justeringer av det historiske narrativet utsatt for straffeforfølgelse i de fleste europeiske land». Hva mente du her?

– At fri og åpen meningsbryting er helt grunnleggende, både for demokratiet og for kunnskapssøking. Det prinsipielle poenget er at åpen meningsbryting er veien fremover.

– Du skriver: «Vi minner om at mens dødstallene i Auschwitz i det stille er blitt kraftig nedjustert (...).» Hva mener du med «i det stille»?

– Det har skjedd en nedjustering i det stille. Folk er jo ikke klar over dette. Det er lite synlig. For eksempel har John Færseth, som har angrepet meg i Vårt Land, hevdet at det ikke har skjedd en kraftig nedjustering innen vestlig forskning. En enkel gjennomgang av oppslagsverk som Britannica og Store norske viser at det er feil.

Flere forklaringsmodeller om nazismen

– Det har vært bred konsensus siden 1980-tallet om at antallet drepte i Auschwitz var langt lavere enn fire millioner, slik Auschwitz-kommandanten Rudolf Höss hevdet. Det er blant annet forskere tilknyttet anerkjente holocaust-institusjoner som har nedjustert tallene. Hvorfor hevder du da at det har skjedd «i det stille»?

– Jeg vet ikke hvorfor nedjusteringene av dødstallene har skjedd i det stille, men samfunnsånden i dag ønsker seg sikkerhet framfor frihet. Det roper vi et varsku mot. Innenfor holocaustforskingen har vi fått en kriminalisering av visse meninger som vi mener er uheldig. Sensurtiltak har alltid blitt presentert som beskyttelse av svake grupper. Men all historisk erfaring viser at det er et onde som rammer alle til slutt. I dag har man for eksempel en stor debatt i holocaustforskninga som går mellom intensjonalister og funksjonalister. Intensjonalismen hevder kort sagt at ideen om å drepe alle jøder og andre utsatte grupper oppstod i Hitlers hode på 1920-tallet, og at han gjennomførte planene sine da han fikk makta. Det er denne fortellingen som har festet seg hos folk, og den tegner et spesielt bilde av hva nazismen var. Men det har også utviklet seg en annen oppfatning i forskningen, nemlig den funksjonalistiske. I noen versjoner av denne forklaringsmodellen kom ikke holocaust på bordet hos den øverste ledelsen før rundt 1943. Det hele startet som kyniske avgjørelser på lokalt nivå, og måten nazistene opererte på var spontant og uformelt organisert utenfor statsapparatet.

– Mener han tolkes vrangt

– Lener du deg mot den funksjonalistiske forklaringsmodellen?

– Nei, jeg lener meg ikke mot verken den ene eller den andre. Men det er klart at den intensjonalistiske fortellingen har vært hovedfortellingen. For alle som virkelig er opptatt av hva slags fare vi står overfor når vi snakker om fascisme og nazisme, så er dette ekstremt interessante spørsmål. Hvis du skal bekjempe noe bør du vite alt om hvordan det fungerer.

– Mener du at denne informasjonen ikke er tilgjengelig for folk?

– Det er den, og jeg hevder heller ingen konspirasjon.

– Det kan nesten virke sånn når du skriver «i det stille».

– Det mener jeg er en vrang tolkning.

Holocaustfornekter?

– I lederen din refererer du til historikeren Robert Faurisson, som ble dømt for holocaustfornektelse. Hvorfor bruker du han som kilde?

– Jeg bruker ham ikke som kilde, jeg refererer til ham. Det gjør jeg fordi Faurisson blir straffet for standpunktene sine, og det tar jeg avstand fra. Jeg mener det er en feil måte å forholde seg til trusselen for voldelig høyreekstremisme. Han har dessuten konsekvent blitt forsvart av Noam Chomsky.

(Chomsky er en anerkjent amerikansk-jødisk professor og politisk aktivist. Chomsky skapte mye kontrovers på 1980-tallet da han uttrykte at holocaustfornekteren Robert Faurisson burde kunne ha ytringsfrihet og få uttrykke sine meninger. Red. anm.)

– Lederartikkelen har gitt mange assosiasjoner til holocaustfornektelse, så da må jeg spørre deg: Er du en holocaustfornekter?

– Nei. Og jeg synes det er fascinerende hvor lett en bortimot samlet norsk presse delte ut den merkelappen. Det bør føre til kritisk selvrefleksjon.

LES OGSÅ: Romkvinne uvitende solgt Holocaust-blad – reagerer kraftig: – Jeg føler meg lurt

– Folk har moralsk panikk

– Du gir spalteplass til FMI, som går langt i å ytre seg svært negativt om migranter og migrasjon. Er det ikke et spesielt å la dette få stå uimotsagt, med tanke på at det er nettopp migranter til Norge som selger avisen din?

– Jo, men jeg mener at det er rimelig godt dekket opp av det jeg skriver i lederen og forbeholdet vi tar i en egen tekstramme.

– Kan du forstå inntrykket av at du deler synet deres?

– Nei, på ingen måte. Den eneste måten jeg kan forså det på er at vi står midt oppe i en moralsk panikk hvor folk rett og slett ikke tenker seg om.

– De fleste som selger magasinet leser ikke norsk. Er de informert om hva som trykkes i magasinet?

– Nei, ikke som regel. Folk er selvstendige selgere. Vi skriver for leserne, og bladet fungerer som en inntekt for selgerne. De er ikke en del av redaksjonen.

– Magasinet har et idealistisk formål, og det er at romfolk skal ha en inntekt. Bør ikke da de som selger bladet være informert om valg redaksjonen gjør som er ganske politiske?

– Vi mener at å snakke sammen ikke er noen politisk stillingtaken. Vi mener at den polariseringen som skjer er en stor trussel mot demokratiet. Jeg må protestere hvis det skal være en kontroversiell politisk handling å ta stilling for demokrati og dialog.

 – Meningen med magasinet har vært å gi romfolk et alternativ til tigging. Er det fortsatt det?

– Ja, helt klart. Vi ønsker å være et blad som skaper forståelse. Dialog og ytringsfrihet har vært vårt fokus hele tida. Vi gjør veldig mye opplysningsarbeid om romfolk, og det er det som er hovedvekten hos Folk Er Folk. Men vi tar også opp prinsipielle ting, og jeg mener alt er i tråd med hovedstammen til magasinet.

Var ikke tilgjengelig hele sommeren

– I hele sommer har flere medier forsøkt å komme i kontakt med deg for at du skal svare på kritikken, uten å få tak i deg. Har du gjort deg utilgjengelig for pressen?

– Nei, jeg har ikke det. Vi er en veldig liten organisasjon som jobber hardt med å lage blad. Når vi ikke gjør det tar vi fri. Det har vært sommerferie, og da skrur jeg av for å prioritere familie og mennesker som trenger meg.

Kritisk til Evenruds retorikk

Konspirasjonsteori-ekspert spør seg om Evenrud forstår selv hva han har skrevet.

John Færseth er forfatter av KonspiraNorge, en bok om norske konspirasjonsteoretiske miljøer. Han gikk tidlig ut med kritikk av lederen som Folk Er Folk-redaktøren publiserte i juli. Til Vårt Land sa Færseth at det var «grotesk» av Evenrud å sende ut romfolk for å selge slikt materiale.

– Klassisk strategi fra holocaustfornektere

Nå går Færseth i rette med Evenrud, som i dagens intervju anklager forfatteren for å hevde at den vestlige forskningen ikke har nedjustert antallet drepte i Auschwitz.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Evenrud bruker en klassisk strategi blant holocaustfornektere, hvor man viser til en enkeltdetalj og gir inntrykk av at alt står og faller på dette.

– Forstår han hva han skriver?

Han understreker at når det gjelder nedjusteringen av antall drepte, som Evenrud refererer til, har seriøse forskere aldri tatt utgangspunkt i de altfor høye tallene på rundt fire millioner, for man har visst at det neppe stemmer.

– Evenrud presiserer selv at han ikke er holocaustfornekter, og at alle referansene han bruker er for å få fram sitt prinsipielle standpunkt til forsvar for ytringsfriheten.

– Da spør jeg meg om Evenrud forstår selv hva han har skrevet. Han har brukt tallene fra Auschwitz som argument for å forsvare Robert Faurisson, som er en dømt holocaustfornekter, sier Færseth.

---

Folk Er Folk

• Folk er Folk er en ideell organisasjon etablert i 2010 for å arbeide mot hva de anser er urettferdig behandling av romfolk og rumenere i Norge.
• I 2012 lanserte de gatemagasinet Folk er Folk etter modell av magasinet =Oslo. Folk Er Folk-magasinet er et tiltak for å tilby alternativ til tigging for romfolk.
• Da romfolk sommeren 2012 etablerte en mye omtalt teltleir utenfor Sofienberg kirke i Oslo, kritiserte Folk er folk måten politiet behandlet saken på, og forsvarte romfolket. Den gang organisasjonssekretær og fungerende talsperson Bjønnulv Evenrud, mottok flere drapstrusler etter dette.

---