Gamle skille­linjer blir mindre viktige

– Verdisaker og kulturelle saker er viktige når jeg stemmer. Jeg tenker annerledes enn foreldrene mine gjorde. Og der jeg før stemte borgerlig har jeg nå byttet side, sier Beth Nordahl.

Aktivitøren ved St. Hanshaugen omsorgssenter i Oslo har tatt med beboerne ut for å nyte litt førjulstid i Spikersuppa – bare et steinkast unna budsjettkaoset på Stortinget.

Flere av dem Vårt Land møter mener det har blitt vanskeligere å bestemme seg for hvilket parti de vil stemme på. «Det var mye enklere før. Nå skulle jeg gjerne stemt på to partier», utdyper en.

LES OGSÅ: Den norske høyresiden revner

Det sosiale er svekket

I likhet med mange norske velgere har de blitt mer opptatt av saker som går på tvers av den tradisjonelle høyre/venstre-aksen.

Tidligere ble partivalg sterkt påvirket av hvor du vokste opp eller hvor mye familien din hadde å rutte med. Nå blander synet på enkeltsaker og ideologiske eller kulturelle synspunkter seg mer inn.

– Hovedmønsteret er at sosial bakgrunn er blitt mindre viktig, mens den ideologiske dimensjonen har kommet mer i forgrunnen, forklarer valgforsker Bernt Aardal.

Skatt er viktigere før

Det merker også politikerne.

– Det er ikke tilfeldig at det nettopp er en sak som miljø det er blitt sånn uenighet om under budsjettforhandlingene, sier Guri Melby, gruppeleder for Venstres bystyregruppe i Oslo.

Mens partileder Trine Skei Grande prøver å finne en løsning på budsjettbråket med borgerlige makkere, snekrer hun og Venstres programkomité ferdig partiets nye politikk.

Melby påpeker at saker som skatt og hvor mye som skal brukes på velferdstjenester tok mer oppmerksomhet før.

– Og der er vi er ganske enige med Høyre og også Frp. Men nå blir vi utfordret av at en del velgere tiltrekkes av vår økonomiske politikk, og andre mer av miljø- og asylpolitikk.

LES OGSÅ: Flere ville ha stemt nasjonalistisk om de kunne

Miljø og innvandring teller

Bildet kompliseres av at velgerne og potensielle nye velgere fordeler seg ulikt i synet på miljø og asyl, sier hun.

Valgforsker Aardal ved Institutt for samfunnsforskning bekrefter at inntoget av miljø- og innvandringssaker har komplisert det politiske bildet. Det er ikke like lett å plassere partiene som før.

– Det har kommet inn som en bølge som startet på 1970-tallet og som vi nå ser mer og mer. Den har skapt endringer i måten velgerne stemmer på, sier Aardal.

– Hva gjør dette med partiene?

– Blant annet at mange gamle partier både på høyre og venstre side sliter. Det er også noe av mønsteret som vises i Europa.

LES OGSÅ: Misnøye endrer Europas gamle politiske kart

Utfordrer flere partier

Venstre-politikerne Guri Melby, Maren Hersleth Holsen fra Østfold Venstre og Unge Venstre-leder Tord Hustveit tror helt klart utfordringene gjelder flere partier enn deres eget. Og at også flere saker, som debatten rundt personvern, presser frem det frem.

– Debatten rundt klassiske verdispørsmål som frihet til å mene det du vil, har også blitt sterkere og skiller partiene på nye måter, sier Melby og ­illustrerer med hijabdebatten i skolen.

LES OGSÅ: Senterpartiet har vind i seilene - mener Kristin Clemet brunskvetter dem

Nye konstellasjoner?

– Hva gjør den mer sammensatte velgermassen med hvordan dere tenker om samarbeid?

– Jeg tror det gjør at på en del saker har vi andre alliansepartnere enn vi ville hatt tradisjonelt, svarer Hustveit.

Både han og Guri Melby viser til asylpolitikken, der de grupperer Høyre og Ap som et midtpunkt, og med Venstre, KrF og SV på én side og med Frp på den andre siden.

– Kan det bli nye konstellasjoner som følge av dette?

– Ser man på Norge i dag, er det lite realistisk. Det har noe med kjøttvekta å gjøre. Men går man 20-30 år frem i tid og konfliktlinjene forsterkes, vil man kanskje se helt andre regjeringsalternativer, svarer Hustveit.