Politikk

Gallupens uklare tale

For småpartiene utløser sperregrensa på fire prosent mange stortingsplasser. Men gir gallupene svar på om et parti er over eller under?

Bilde 1 av 2

Firetallet er forskjellen på jubel- og fortvilelsesscener på valgnatten for flere små partier, og et konstant spenningsmoment valgkampen gjennom.

Hvilke partier som havner over og under, avgjør i sin tur hvilken blokk som vinner regjeringsmakten.

Også utenom valgene – i avisenes månedlige galluper – vies sperregrensen mye oppmerksomhet.

Men har det noe å si om mandatene beregnes ut fra tallet 3,95 eller 4,00 i en meningsmåling, all den tid begge tallene er milevidt innenfor feilmarginen, og dermed høyst usikre?

Det spørsmålet ble aktualisert i Norstats måling for Vårt Land nylig. Den ga Rødt fire prosent av stemmene og plasserte dem dermed over sperregrensen. Det ville sikret rødgrønt flertall hvis det var valg.

LES OGSÅ: Nå er Rødt nøkkelen til makten

3,958 prosent

Skjønt, det er ikke helt riktig, mener Johan Giertsen.

– Poenget er veldig enkelt. Sperregrensen er 4,0 prosent. Du kan ikke avrunde et parti opp til sperregrensen.

Han er Høyre-medlem og en av mennene bak nettstedet Pollofpolls.

Egentlig fikk Rødt 3,958 prosent på Norstats måling, påpeker han i et innlegg på nettstedet. Dette var rundet opp av Norstat til 4,0 prosent, og mandatene beregnet deretter. Snittet for Rødt på åtte aprilmålinger var 4,2 prosent.

Men Giertsen mener det er ryddigst å forholde seg til desimaltallet i galluper. I så fall ville Jonas Gahr Støre manglet 1.230 Rødt-stemmer i Vårt Lands måling «på å bli statsminister med Bjørnar Moxnes på vippen hvis det var valg», skriver han.

«Fordi vi frem mot valget 2021 kan få mange målinger med ett eller. flere partier på fire blank», oppfordrer han byråene til å levere tall med to desimaler slik enkelte allerede gjør.

LES OGSÅ: Håper Venstre og Frp kan samarbeide lokalt

3,99 er ikke fire

Hvorfor har dette noe å si når målinger kun er et anslag?

– En kan tenke seg en valgkamp 2021 med potensielt fire partier rundt sperregrensen. I den grad dekning av målinger kan påvirke stemningen i partiene, og dermed valgkampkapasiteten deres, så vil det kunne ha betydning i innspurten om målingene viser blokk A eller blokk B i ledelsen. Dere hadde hatt en annen overskrift på onsdag hvis Rødt ikke var på vippen. Da ville det vært borgerlig flertall. I andre tilfeller kan det være motsatt, sier Giertsen.

Men har dette noe å si all den tid tallene er milevidt innenfor feilmarginen?

– Feilmarginen har ikke relevans her. Hvis dette var i valginnspurten ville seriøse medier selvsagt minnet om feilmarginen og at alt er helt åpent. Men tabeller må presenteres som de er. Du kan ikke runde opp til utjevning. Fire prosent er fire prosent.

PER ANDERS HOEL: Velgerne straffer KrF og Venstre

Fire er ikke fire

Det er feil, skriver derimot professor Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo i et innlegg på sin blogg. Å regne mandater ut ifra tallet 3,958 prosent er ikke riktigere enn å gjøre det ut ifra 4,0 prosent, mener han.

– Når Giertsen sier at det egentlige tallet er 3,958, så gir han inntrykk av at dette er et eksakt tall. Det er helt meningsløst så lenge feilmarginen for 4,0 prosent er på 1,2 prosentpoeng ved. Det vil si at tallet i virkeligheten kan være alt mellom 2,8 og 5,2 prosent. 3,958 prosent er ikke riktigere enn 4,0 prosent, sier valgforskeren til Vårt Land.

Han understreker at det også er en rekke andre feilkilder bak partiers oppslutning i galluper, for ikke å nevne bak mandatberegning basert på oppslutning i galluper.

– Er det ikke greit å si: «ja, tallene er usikre fordi de er innenfor feilmargin, men det er ryddigere å beregne mandater ut fra det nøyaktige tallet som oppgis i gallupen man får levert»?

– Men det er der feilslutningen ligger. Oppgir man desimalene for alle partiene, gir det et misforstått inntrykk av presisjon, noe som er uheldig.

LES OGSÅ: – Vårt kristne engasjement fant støtte i Marx

Valginnspurt

Aardal aksepterer at meningsmålinger kan påvirke velgere og partier før valg, særlig hvis partiene vaker rundt sperregrensen.

– I fjor lå Venstre på 4,0 prosent mesteparten av halvåret før valget. Gitt feilmargin kunne det bety alt fra 2,8 til 5,2 prosent oppslutning. Den informasjonen kan ha motivert velgere til å stemme taktisk for å sikre at partiet kom over sperregrensen. I 2013 gjorde MDG det godt på meningsmålingene før valget, noe som åpenbart gjorde at en del velgere følte at det ikke var bortkastet å stemme på dem.

Men valgforskeren avviser at det av den grunn er ryddigere å beregne mandater ut fra desimaltall i galluper:

– Så lenge man forholder seg til hva «barometeret egentlig sier», forholder man seg ikke til hva feilmargin egentlig betyr. Nemlig at tallet er mellom 2,8 og 5,2. Da er ikke 3,958 et riktigere tall enn 4,0.

– Sier denne diskusjonen egentlig mer om at vi journalister har litt lett for å proklamere at en måling viser det ene eller det andre?

– Hver eneste måned syndes det. Medier og institutter proklamerer ulike flertall, at nå går det bra eller dårlig for det eller det partiet. Kjører du et prinsipp med desimaltall, gir du et uheldig inntrykk av stort presisjonsnivå. En skal være forsiktig med å tolke enkeltmålinger og blant annet skjele til hva gjennomsnittstallene viser. Hvis Vårt Lands rett før et valg var alene om å måle Rødt over sperregrensen, måtte dere for eksempel opplyst om det, som en modererende kommentar til målingen.

– Kan vi egentlig si noe som helst vettugt om Rødt, KrF og andre småpartier i disse målingene?

– I Norstats siste måling for Vårt land, var det 31 KrF'ere i utvalget. Og ser man på hvor de beveger seg fra og til, så blir det veldig få personer bak tallene.

Dermed blir tallene veldig usikre, ifølge valgforskeren.

LES OGSÅ: Rødt bryter sperregrensen i mars

Svarer

Johan Giertsen svarer på Aardals bloggpost med et eget innlegg på Pollofpolls sine sider. Der skriver han at selv om en mandatprognose baserer seg på «målinger med et langt lavere presisjonsnivå» enn et faktisk valgresultat, er det «mest riktige uansett å beregne mandatene ut fra den oppslutningen som meningsmålingen faktisk viser, og som må antas å være det mest sannsynlige nivået for partienes oppslutning, fremfor å fordele mandater etter et annet (dvs avrundet) nivå for partienes oppslutning».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk