Nyheter

Frykter ville julebordtilstander

Ny skjenkelovgivning vil kunne gi et mer byråkrati og et mer useriøst uteliv, ifølge rusorganisasjon.

Fra nyttår innføres ny forskrift for prikkeordning for utelivsbransjen. Alle kommuner skal ut fra et felles system dele ut prikker etter hvor alvorlige bruddene på alkoholloven er.

Rusfeltets samarbeidsorgan Actis, som i utgangspunktet har vært for en felles ordning, reagerer på at det virker som at utestedene skal få starte med blanke ark 1. januar. En og en halv måned i forkant har det ikke kommet retningslinjer for hva som skal skje med prikker som alt er gitt.

– I flere av de store byene er det allerede innført gode ordninger. Opptjente prikker bør regnes med, hvis ikke er det lett at julebordsesongen vil by på lovløse tilstander, her gis det jo fritt frem for aktørene frem mot nyttår, sier generalsekretær Mina Gerhardsen.

LES MER: Slik skal helseministeren stoppe overskjenking

– Fremgår ikke klart

Marianne Hovde, fagansvarlig hos Fylkesmannen i Troms, peker på at de ikke har fått informasjon fra Helsedirektoratet om hvilke overgangsregler som skal gjelde, og om dette innebærer at tidligere opptjente prikker ikke skal telle med.

– Dette er spørsmål vi vil søke å få avklart før endringen trer i kraft, sier hun.

Hun peker på at Fylkeskommunen anser det vedtatte systemet som en styrking av alkohollovens formål om å i størst mulig grad begrense skader ved alkoholbruk.

LES MER: Våger ikke stoppe skjenkebryterne

– Seriøse

Kristin Vassbakk, som er eier og daglig leder av vinbaren G i Tromsø, tror ikke vi vil se lovløse tilstander i julebordsesongen.

– Jeg tror det finnes såpass mange seriøse aktører at det ikke blir noe problem, uansett, sier Vassbakk, som har 30 års erfaring fra bransjen.

Line Endresen Normann, direktør for Reise Norge og kultur i hovedorganisasjonen Virke, mener kontrollene i julebordsesongen uansett vil bli strenge.

– De man ønsker å ta, er jo de som systematisk bryter regelverket, sier hun.

LES MER: Skal fjerne ølservering på fotballkamper

– Mindre dialog

Actis har ønsket seg like regler for alle kommuner. Likevel er organisasjonen redd de nye reglene noen steder vil gjøre det vanskeligere å miste bevillingen.

– I dag vil overskjenking føre til inndragning i mange kommuner. Med det nye regelverket kan aktører bli tatt for overskjenking tre ganger i løpet av en toårsperiode før de risikerer inndragning.

Virke har på sin side vært imot et system for prikkbelastning. I stedet har de ønsket at inndragning skjer basert på konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

– Vi er redd for at dette vil kunne bidra til mindre dialog og samarbeid mellom næringen og myndighetene. Vi mener at kommunene heller burde bruke tiden på å redusere brudd på regelverket, i dialog med bransjen. Et slikt prikkesystem tror vi vil føre til lite fleksibilitet og økt byråkrati, uttaler Endresen Normann.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Klageadgang

Bekymringen fra Actis knytter seg også til papirarbeid. Utestedene skal ha klageadgang for hver prikk de får, og når det blir gjort vedtak om inndragelse av bevilling.

- Dette går utover kapasiteten til faktisk å drive med veiledning og kontroll av skjenkestedene, sier Gerhardsen.

Hovde, hos Fylkesmannen i Troms, er ikke umiddelbart bekymret.

– Det ligger i endringen at det nye systemet kan innebære økt administrasjon og saksbehandling i kommunene, men det gjenstår å se hva omfanget av dette konkret blir.

Hun mener det ikke er noen grunn til å tro at den nye ordningen vil føre til redusert veiledning og kontroll.

– Når det gjelder kontroll, er det også i Troms fylke slik at de fleste kommuner har avtaler om skjenkekontroll med eksterne leverandører, slik at det ikke er de samme personer som utfører kontroll og behandler klagesaker, legger hun til.

Tromsø er blant kommunene som allerede har et prikkesystem. Bransjen også tidligere hatt mulighet til å klage.

Glad for ordning

Vassbakk mener det er viktig at næringen har et kontrollsystem, og at den nye ordningen kan være med på å forsterke dette.

Hun understreker at det er viktig at utestedene har mulighet til å gi beskjed om en er uenig i vedtak som er gjort.

– Så langt tror jeg at klagene vil bli vurdert på en ordentlig måte, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter