Frykter Trump-brems på bistand

Ingen land er i nærheten av å gi så mye utviklingshjelp som USA. Med 31 milliarder dollar gav USA i fjor over sju ganger mer bistand enn Norge, selv om vi gav ti ganger mer bistand per innbygger.

Frykter kutt

– Det er sterk grunn til bekymring for kutt i amerikansk bistand under Trump, som representerer en bredere trend med økende nasjonalisme, sier Emil André Erstad, rådgiver i tankesmien Agenda.

Han påpeker at Trump vant valget med et budskap om proteksjonisme, skepsis mot globalisering og Amerika først.

– Et kjennetegn for høyrepopulismen er at den retter blikket innover og er mer opptatt av nasjonens interne problemer, enn av å redusere globale ulikheter. Slike partier spiller konsekvent på innvandringskritikk, men også på bistandsfiendtlighet. Det har vi også sett i nordiske land, sier Erstad.

HILDE FRAFJORD JOHNSON: «Vi må hindre en revers av verdier vi trodde var urokkelige»

Liten vilje

Under mottoet «Gjør Amerika stort igjen» og «Amerikanske interesser først, også i utenrikspolitikken», viste Trump i valgkampen minimal vilje til å satse på bistand:

– Det er nødvendig å investere i egen infrastruktur og stanse med å sende bistand til land som hater oss, og heller bruke disse pengene på å gjenoppbygge våre tunneler, veier, broer og skoler, sa Trump.

I et intervju med Washington Post satte han amerikanske bistandsmidler til å bygge skoler i Irak opp mot hjemlige behov:

– Vi har ikke penger til utdanning, for vi kan ikke bygge i vårt eget land. Når skal vi si, hei, vi må ta vare på oss selv?

LES OGSÅ: Lite tyder på at norsk bistand til Sør-Sudan virker

Britisk skepsis

Etter USA er Storbritannia verdens største bistandsyter. Også der er det økende press på bistanden etter Brexit med flertall for utmelding av EU. Den nye statsministeren, Theresa May, har lagt stor vekt på at regjeringen må ta på større alvor fattigdomsproblemene i eget land.

– Sannsynligheten er stor for at bistanden kommer under økt press. Både Brexit og Trump kan være indikasjoner på at bistand er blitt for elitepreget, med sterkt svekket forankring i de folkelige bevegelsene som var pådrivere for utviklingshjelp, sier prosjektleder Nikolai Hegertun i tenketanken Civita.

Ifølge en fersk britisk meningsmåling vil mer enn dobbelt så mange briter skrote målet om 0,7 prosent av BNI til bistand, enn de som vil beholde dette målet, som britene nådde under Cameron-regjeringen.

BØRGE BRENDE: – Handel er viktigere enn bistand

Flere land

I Frankrike, verdens fjerde største bistandsyter, er Nasjonal Front sterkt skeptisk til både innvandring og bistand. Lignende høyrepopulisme er på frammarsj i ledende bistandsland som Tyskland og Nederland.

Emil André Erstad i Agenda sier det kan få dramatiske konsekvenser dersom velgerne får inntrykk av at deres politiske ledere neglisjerer problemene med økende ulikhet:

– Større forskjeller i eget land kan bli utnyttet av populistiske krefter som spiller på misnøye, og setter bevilgninger til egne svake grupper opp mot bistand til verdens fattigste. Å bruke ressurser på utvikling for verdens fattigste er et verdispørsmål. Å undergrave disse verdiene svekker motivasjonen for bistand, som da da lett blir redusert til et «pengesluk» i debatten, sier Erstad.

LES OGSÅ: NHO mener regjeringen vanskeliggjør etisk handel

Som innvandring?

Den tidligere KrFU-lederen frykter at det samme kan skje med bistand som med innvandringspolitikk:

– Vi trenger ikke gå lenger enn til Norge for å se hvordan press fra vårt eget høyrepopulistiske parti langt på vei har formet den strenge innvandringspolitikken som i dag føres av både Høye og Ap, sier Erstad.

Nikolai Hegertun i Civita mener politikerne må bli flinkere til å få fram at effektiv bistand på sikt også vil være en stor fordel for befolkningen i de rike landene:

– Høy bistand er helt avhengig av legitimitet og oppslutning i befolkningen, sier Hegertun.