Nyheter

Frykter økt islam-støtte

Trossamfunn utenfor Den norske kirke kan få økt støtte med en halv milliard om ti år. Frp anklager planlagt finansieringsmodell for trossamfunn.

Bilde 1 av 2

– Muslimske trossamfunn, som er i vekst, vil få en veldig romslig økonomi, mens kostnadene øker for staten og kommunene, sier Jon Helgheim, som er Frps innvandringspolitiske talsmann.

I forslaget til ny tros- og livssynslov er det lagt opp til at finansieringen av trossamfunn skal foregå på samme måte som i dag (se faktaboks). Mens DnK har mistet 124.000 medlemmer i perioden 2007-2017, har muslimske trossamfunn fått 74.000 nye medlemmer i samme periode.

– Vi kan ikke akseptere at muslimske trossamfunn favoriseres ved at de både har medlemsøkning og får flere penger per medlem, sier Helgheim.

Ikke-troende vokser mest

Ingrid Rosendorf Joys, som er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er uenig med Helgheim.

– Den gruppa som vokser mest er de som ikke er medlemmer i noe trossamfunn, sier hun.

Også Barne- og familiedepartementet viser til proposisjonen og avviser at det er muslimske trossamfunn som vokser raskest. «Tilskuddstellende medlemmer» har de siste ti årene økt med 99 prosent, men veksten har vært større blant hinduistiske trossamfunn – 128 prosent. Størst vekst har Den katolske kirke med 191 prosent. De kristne trossamfunnene utenfor Den norske kirke får tilskudd for mer enn dobbelt så mange medlemmer som de islamske trossamfunnene, opplyser Barne- og familiedepartementet i en e-post til Vårt Land.

LES OGSÅ: Livssyns-Norge jubler, men Human-Etisk forbund mener trosloven er for lite offensiv

Varer ikke evig

Selv om STL i sitt høringssvar mente at alle trossamfunn, også Den norske kirke, burde få støtte basert på medlemstall, mener de den foreslåtte modellen i loven sikrer likebehandling.

– Hvis alle teller medlemmer, unngår man problemet. Men dette er reell økonomisk likebehandling. Dersom DNKs medlemstall går ned, og de beholder sitt tilskudd, vil jo også de få økt tilskudd per hode, sier Joys.

Hun innrømmer at denne modellen ikke er satt i stein.

– Det er grunn til å tro at denne finansieringsmodellen ikke varer evig. Når demografien ser annerledes ut vil man nok se på modellen på nytt.

Bryter med vestlig tradisjon

Frp har varslet statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at de synes modellen er problematisk. Der spesielt problematisk at muslimske trossamfunn vil nyte godt av økningen, mener Jon Helgheim.

– De har en del tradisjoner og verdisyn som bryter med det tradisjonelle, kristelige, vestlige verdisynet, sier han.

LES OGSÅ: Medlemsfallet i Den norsk kirke: Mener kirkens særstilling står svakere

Vi er uenige

Statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) i Barne- og familiedepartementet konstaterer at regjeringen og Frps stortingsgruppe er uenige i saken.

– Regjeringen er samlet og tydelig på at vi ikke kan ekskludere noen trossamfunn. Hvis stortingsrepresentanter fra Frp ønsker å forskjellsbehandle trossamfunn på bakgrunn av hvilken religion de tilhører, er vi uenige, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Handler om likebehandling

Joys reagerer på at Helgheim trekker fram én religiøs gruppe.

– Vi ønsker å lage en tros- og livssynspolitikk som handler om likebehandling. Den baserer seg på grunnloven og menneskerettighetene. Da kan man ikke holde noen utenfor, sier hun.

Kostnadsgalopp

Helgheim reagerer på at utgiftsveksten øker i stedet for å minke. I lovforslaget er det anslått en økning i utgiftene til tros- og livssynssamfunn mellom 2019 og 2020 med over 50 millioner kroner – fra 723 millioner til 774 millioner.

– Da mener jeg det er viktig at partiene setter seg ned og finner en bedre løsning. Jeg skjønner ikke at noen kan være tjent med en kostnadsgalopp, sier han.

Frp-politikeren beskriver modellen som «ulogisk sammensatt», og mener den gir tilfeldige utslag.

– Jeg tror ikke innbyggerne heller kan forstå hvorfor vi skal ha en slik modell.

LES OGSÅ: Frp krever enda strengere tilsyn med «koranskoler»

SV reagerer

Heller ikke SVs Freddy Andre Øvstegård er fornøyd med med forslaget til finansieringsmodell. Men han mener den er langt bedre enn regjeringens første forslag. Det er et dyrt kompromiss, sier han.

Regjeringens første utkast til ny tros- og livssynslov i 2017 foreslo å avslutte ordningen med at tilskudd til andre samfunn baserte seg på hvor mye DNK fikk per medlem.

Han reagerer også på Helgheims uttalelser om favorisering av muslimske trossamfunn.

– Her kommer jo Frps virkelige fremmedfrykt fram. Saken for dem handler i all grad om frykten for muslimer. Det er ikke overraskende, men en veldig konservativ og skummel holdning, sier Øvstegård.

Stykkprisfinansiering

Frp er i utgangspunktet motstandere av all statlig trosstøtte, men Helgheim innser at partiet er i mindretall. Han ønsker seg istedenfor en stykkprismodell der også Den norske kirke får betalt per medlem, noe lignende den STL opprinnelig foreslo.

– Det er mange enkle justeringer man kunne gjort for at ikke andre trossamfunn skal få mer penger per hode når det blir færre medlemmer i kirka, sier han.

Den norske kirke har en særstilling i samfunnet som er festet i både grunnloven og Tros- og livssynsloven.

– Vi må innse at DNK blir kompensert for denne særstillingen på en eller annen måte, sier Helgheim.

Hallaråker forsvarer finansieringsmodellen.

– En aktivt støttende politikk for tros- og livssynssamfunn er god bruk av felleskapets penger. Samfunnet vårt ville sett helt annerledes ut uten tros- og livssynssamfunnenes samfunnsskapende kraft, og det omfattende frivillige arbeidet som de står for i hele landet, skriver hun.

LES OGSÅ: Helgheim blei overraska då han vitja Jordan

---

Finansiering av trossamfunn

  • Statlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn foregår i to trinn
  • Først får Den norske kirke et flatt tilskudd – uavhengig av antall medlemmer (i 2019: 4.44 milliarder kroner)
  • Deretter deler man tilskuddet på antall medlemmer, og bruker dette for å regne ut tilskuddet til andre trossamfunn
  • Andre trossamfunn får et bestemt tilskudd per medlem – i 2019 var dette 1.237 kroner.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter