Frykter mindre rom for tro i skolen

– Det er lite som tyder på at Stortinget vil pålegge noen rektorer å åpne for bønn og andakt på skolen i nærmeste fremtid, sier Karl-Johan Kjøde. Han er generalsekretær i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag, gjerne kalt Laget.

Ifølge Laget har stadig flere rektorer nektet elever å samles til bønn på norske skoler de siste par årene. Dette var foranledningen til at fire KrF-representanter i mars fremmet et forslag der de ba «regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom».

Men i stedet for et nasjonalt vedtak, har Stortinget samlet seg om å be regjeringen sette ned et utvalg for å følge opp problemstillingen. Planen er å få i gang en dialog mellom KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for å «sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og for å unngå «usaklig forskjellsbehandling ved utlån».

Religionsfrihet

– Jeg frykter at Stortinget med dette kun kjøper seg tid i en vanskelig sak. Dette er et kompromissvedtak, og det er lang vei fra denne ordlyden til et vedtak som tillater elever å møtes til bønn og andakt på skolen. Og i mellomtiden kan rektorer på norske skoler fortsette å nekte samling til bønn og andakt i sine klasserom, sier Karl-Johan Kjøde, som likevel bemerker at elever nå har «Stortingets gode intensjoner i ryggen».

For Kjøde handler saken om elevenes religionsfrihet.

– Folks innstilling til religion er i endring. De sosiale mulighetene for å vise at man er religiøs innskrenkes for både kristne og muslimer, og det føler ungdommer på. Stortinget hadde en mulighet til å tiltale dette ved å vedta nasjonale retningslinjer for bønnesamlinger på skolen, men lot muligheten glippe, sier Kjøde.

Olav Elgvin er stipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker ved Fafo. Han er uenig i religionsfriheten gir elever en selvsagt rett til å møtes for bønn på skolen.

– I et sekulært samfunn skal vi ha verdinøytrale offentlige institusjoner. Staten skal selvfølgelig ikke hindre elever å be i friminuttene, men det er ikke en selvfølge at myndighetenes eiendom brukes til det formålet, sier han.

Lokalt selvstyre

Et av komiteens hovedargumenter for ikke å gjøre et nasjonalt vedtak, er retten til lokalt selvstyre.

Kunnskapsminister Jan-Tore Sanner vil la det være opp til den enkelte kommune, eller den enkelte rektor, å bestemme hvorvidt bønnesamlinger skal tillates.

Karl-Johan Kjøde følger ikke Sanners argumentasjon.

– Det er viktig å bevare kommunenes autonomi, men Skolelaget ønsker å fremme elevdemokratiets rettigheter. Stortingspolitikerne legger nasjonale føringer for den norske skole stadig vekk. Hvorfor kan ikke de gjøre det også på dette området? spør Kjøde.

Redd muslimer

Kjøde forteller at mange rektorer som nekter kristne elever å samles til bønn på skolen, sier de gjør det fordi de ikke ønsker å åpne opp for tilsvarende muslimske bønnesamlinger.

– Jeg tenker tvert imot at muslimske elever som samles for å be på en norsk, offentlig skole vil ha en integrerende effekt, så lenge dette skjer innenfor åpne, demokratiske og elevstyrte rammer, sier Kjøde.

Dette er Olav Elgvin enig i.

– Å plassere muslimsk trospraksis inn i en norsk, offentlig institusjon vil kunne være bra for integreringen. Men da kan man gjerne kombinere det med visse krav, som for eksempel at samlingen skal være åpen både for menn og kvinner, sier han.

Lokalt best

Elgvin mener rektorer ved hver enkelt skole har best forutsetning for å vurdere hvorvidt bønnesamlinger skaper problemer eller ikke.

– Noen steder på Sørlandet kan kanskje en kristen gruppe virke ekskluderende for ikke-troende elever. Og noen steder på Oslo øst kan kanskje muslimske bønnesamlinger skape et press på elevene som ikke ønsker å be i skoletiden. Slike vurderinger kan det være best å ta lokalt der man kjenner konteksten, sier han.

Større agenda

For leder i Utdanningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), handlet ikke komiteens innstilling først og fremst om religiøse samlinger på skolen.

– Vi har diskutert bønn og sosial kontroll veldig lite i vår behandling av denne saken. Vårt utgangspunkt er at mange organisasjoner opplever at kommunenes saksbehandling rundt utleie av lokaler er uryddig, sier han.

Han mener imidlertid at lokale rektorer bør være avgjørende instans i denne typen saker.

– Utgangspunktet til Frp er at skolen er et sted for å lære, og det skal ikke forkynnes i skoletiden. Men hvis noen elever ønsker å be sammen på skolen, og rektor synes det er greit, har vi ingen problemer med det, så lenge offentlige midler ikke har blitt brukt til å tilrettelegge for dette, sier Steffensen.