Frykter mer diskriminering med ny lov

Onsdag kom et nytt lovendringsforslag fra Kulturdepartementet som innebærer unntak for Den norske kirke (Dnk) fra likebehandlingsprinsippet av tros- og livssynssamfunn. Hovedpunktene i forslaget er at:

• Staten vil gi tilskudd for å dekke pensjonspremien i budsjettet for 2017.

• Staten vil gi et engangstilskudd til egenkapital som likviditetsbuffer.

• Verken egenkapitalen eller pensjonsplikter opptjent før 1. januar 2017 skal regnes med i grunnlaget for statstilskudd for andre tros- og livssynssamfunn.

LES OGSÅ: Økt prestelønn gir ikke mer til andre trossamfunn

Kritiske til unntaket

Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, er kritisk.

– Vi synes ikke det er greit med denne bruken av unntak fra hovedreglen om likebehandling. Vi frykter en lovpraksis som åpner for stadig nye unntak fra hovedreglen. Dette mener vi er rett og slett er menneskerettsstridig og i strid med intensjonene bak trossamfunnsloven, sier Nygård.

Han er også redd for at lovforslaget kan legge til rette for flere unntak fra likebehandlingsprinsippet.

– Er forslaget særbehandling?

– Ja. Det mener vi, sier Nygård.

LES OGSÅ: Kirken får skjult støtte på minst 200 millioner

Ikke første unntak

Før jul sørget Venstre for stortingsflertall for et unntak fra prinsippet om likebehandling av tros- og livssynssamfunn: En lovendring sørget for at det lønnstillegget som prestene i Den norske kirke fikk – omtrent 50.000 kroner i året etter bortfallet av boplikten – ikke førte til at andre tros- og livssynssamfunn fikk økt sitt statstilskudd tilsvarende.

Også da var Norges Kristne Råd og flere andre kritiske. Ifølge Grunnloven skal «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» som Den norske kirke.

LES OGSÅ: Norges Kristne råd går hardt ut mot ny lov

– Det ville overraske meg mye om høringsinstansene konkluderer annerledes denne gangen, fordi det handler om det samme, bare at beløpet det er snakk om er mye større, sier Nygård.

Spesialrådgiveren erkjenner at skillet som skal gjøres mellom stat og kirke er en spesiell situasjon.

– Jeg vil ikke se bort ifra at man kan være villig til å diskutere kompromisser på dette med egenkapitalen som engangstilskudd. Men dette med pensjon er kostnader som har vært skjult og som burde ha vært med i beregningsgrunnlaget siden 1970, sier Nygård.

LES OGSÅ: Folkekirken avviser lovforslag om særbehandling

HEF er skeptisk

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), Kristin Mile, uttrykker det samme som Nygård. Hun mener engangsbevilgningen til egenkapital kan være grei, men at de vil se nærmere på unntaket for deler av pensjonspremien.

– Staten har dekket pensjonskostnadene til Dnk gjennom mange år, og denne kostnaden burde vært tatt med i beregningsgrunnlaget for lenge siden, sier Mile som ikke vil si noe mer før de har sett nærmere på forlaget.

Hun peker også på at HEF ikke er oppført som høringsinstans, noe de liker dårlig.

LES OGSÅ: Venstre sikrer omstridt prestelønnslov

– Vi er helt klart skeptiske til den måten regjeringen har begynt å tolke likebehandlingsprinsippet på, sier livssynsrådgiver i HEF, Lars-Petter Helgestad.

– Forenklet handler dette om at jeg som skattebetaler er med på å betale pensjonen til prestene i Den norske kirke uten at mitt eget livssynssamfunn får støtte til det samme, fortsetter han.

Kirken er positiv

Kirkerådet var negativ til den forrige lovendringen som fratok de andre trossamfunnene økt statsstøtte etter prestenes lønnsøkning, men avdelingsdirektør for Ole Inge Bekkelund mener det nye lovforslaget er rimelig.

– Det er åpenbart at kostnadene ved opprettelse av rettssubjektet og virksomhetsoverdragelse av statlige ansatte er engangskostnader som kommer i forbindelse med forvaltningsreformen i 2017. Dette kan bli store beløp, men er spesielle for denne reformen, sier han.

LES OGSÅ: Kirken kan bli «lite foretak»