Frykter kontroll etter hudfarge

Molde, juni 2015: Mannskap fra Politiets Utlendingsenhet (PU) og lokalt politi ser på et kart med adresser der det jobber personer med utenlandsk bakgrunn. Noen er merket «lav» sannsynlighet, andre «høg». På listen står flere kjenninger av politiet.

Skildringen fra Molde-­områdets første utlendingskontroll er hentet fra Romsdals Budstikke (RB). På tre dager ble over 150 personer kontrollert. Seks ble sendt ut av landet.

Dermed var justisminister ­Anders Anundsen (Frp) ett skritt nærmere å nå målet han hadde pålagt politiet. 7.800 mennesker uten opphold skulle sendes ut i 2015 – ti av dem fra Nordmøre og Romsdal politidistrikt.

I år er det såkalte måltallet 9.000. Hvilken pris har det?

LES OGSÅ: Slik føles det å være papirløs

Raseprofilering

Akhenaton de Leon i Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) er nesten sikker på at prisen er «racial profiling» – såkalt raseprofilering (se faktaboks).

Det er ulovlig. Når storkontrollen i Molde ga en treffprosent på kun 4 prosent, «tyder det på at PU og lokalpolitiet bare baserer­ seg på utseende i kontrollene­ sine», sier OMOD-lederen til Vårt Land.

– Anundsens skyld

De Leon mener det er måltallene justisministeren påla politiet fra og med 2015 som har skylden. 
Fordi politiet er pålagt å nå ­tallene må de gå mer drastisk til verks.

Antall kontroller har økt etter innføringen av måltall, bekrefter professor Helene O. I. Gundhus ved Politihøgskolen. Alle i politiet opplever trykk om å levere. Ifølge Gundhus har det ikke ­vært forsket på om slike kontroller har ført til raseprofilering i Norge.

– En økning i antall kontroller kan føre til at det oppleves som diskriminering, sier hun.

LES OGSÅ: «Det er ikke lenger hudfargen som gjør andre underlegne»

Fikk ikke svar

Molde er bare ett eksempel som de Leon ­mener peker i retning av raseprofilering, men det eneste der ­antall kontrollerte mennesker er ­offentliggjort, ifølge ham.

OMOD etterlyste i 2015 slik ­statistikk og annen informasjon fra justisministeren, Politidirektoratet, PU og Oslo politidistrikt – uten å få svar.

– Ingen har oversikt over ­kontrollvirksomheten. Det er skummelt, sier han.

Derfor sendte han i januar et brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). OMOD-lederen anser det som et første skritt på veien til å klage justisministeren inn for ombudet.

– LDO har mulighet til å gå inn i materialet. Da må Justisdepartementet og politiet vise at praksis bygger på noe mer enn hudfarge. Når tallene foreligger vil vi kunne si mer. Vi mener det er veldig tydelige indikasjoner på raseprofilering.

LES OGSÅ: Utested tatt for rasisme

PUs fagforening kritisk til Anundsens krav

Andreas Adolfsen, leder for Politiets Fellesforbund PU, sier PU ofte kontrollerer på steder med narkosalg eller ved store innfartsårer som Oslo bussterminal. Politiet ser etter en rekke tegn for å danne seg et bilde i tillegg til kravene i Utlendingsloven (se faktaboks). Så stanser de vedkommende og ber om legitimasjon.

Han vedgår at det er vanskelig å treffe riktig hver gang.

– Vi kan ikke lenger se hvem som er nordmann og hvem som ikke er det.

Adolfsens medlemmer er opptatt av profesjonalitet og kvalitet, forteller han:

• Formålet med kontrollene må være å slå ned på brudd på utlendingsloven.
• Det  må ikke blir for stort trykk på å oppnå et bestemt antall utsendelser.

– Nå kan det virke som om antall utsendelser prioriteres foran kvalitet, sier han.

Han vil heller bruke tiden på å intervjue «en som har sittet åtte år på asylmottak og som ikke kan gjøre rede for seg» enn å «finne en utlending på buss­terminalen som ikke har penger nok til å oppholde seg i Norge». Sistnevnte er det også lov å sende ut.

Justisdepartementet og LDO rakk ikke svare på Vårt Lands henvendelser.