– Jeg er mye mindre forundret over at dette kan skje i Den svenske kyrkan enn om det skulle skjedd i Den norske kirke, sier Vidar L. Haanes. Han er professor i kirkehistorie og rektor ved Det teologiske menighetsfakultet (MF).
– For det første har de en annen tilgang til selvstendige midler. I tillegg har de en annen ledelseskultur med et tydeligere skille mellom ledere og ansatte, sier han.
LES OM SKANDALEN I SVERIGE: Reiser for millioner – kirken betaler
Kritiserer dyre bispekåper
Haanes har ikke hørt om liknende pengeskandaler i Den norske kirke. Bare unntaksvis har det dukket opp historier om enkeltprester som urettmessig har brukt kirkens penger på seg selv.
– Kirken bærer preg av en nøktern, pietistisk kultur. At bispekåpen er for dyr, er vel stort sett det som har vært av kritikk mot biskopene.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Mens Svenska kyrkan har vært løsrevet fra staten siden tusenårsskiftet, har Den norske kirke frem til nå vært statskirke. Dermed er det også vanskeligere i Norge å bruke kirkens midler urettmessig, ifølge Haanes.
– Departementet – og i siste instans Riksrevisjonen, fører kontroll med kirkens bruk av midler. Dermed vil det ikke være vanskelig å oppdage urettmessig pengebruk i større skala.
Streng kontroll
– Er det grunn til å frykte svenske forhold når det nå blir et tydelig skille mellom kirke og stat?
– Man skal aldri si aldri, men jeg tror ikke endringen i Den norske kirke blir så stor. Jeg tror nøkternheten fortsatt står sterkt, og man serverer fortsatt ikke alkohol i kirkens regi, sier Haanes og peker også på et annet moment:
– Den norske kirke besitter heller ikke noen stor formue, på tross av verdiene som forvaltes av Opplysningsvesenets fond. Det har tidligere vært spørsmål om Den norske kirke skal få lov som selvstendig rettssubjekt å ta opp lån, men det sier departementet foreløpig nei til. De tydelige inntektskildene kommer fortsatt til å komme fra det offentlige, så i siste instans vil bruken av dem bli kontrollert av Riksrevisjonen.
