Frykter ikke det sekulære språket

– Kirken har ingen privilegert innsikt i politiske spørsmål, sier Tron Fagermoen, førstelektor i diakoni og ekklesiologi ved MF Vitenskapelig Høyskole.

Fagermoen har nylig skrevet en artikkel om diakoniens egenart hos den svenske «skapelsesteologen» Gustaf Wingren, som levde fra 1910-2000. Nå jobber Fagermoen med en artikkel som ser på kirkens språk i det offentlige rom, med utgangspunkt i den samme teologen. Han er uenig med kritikere som mener at kirken mister sin kristne egenart når den benytter et allment sekulært språk.

LES MER: Byfuglien: Nytt kapittel i abortdebatten i kirken

Abortuttalelse

Det sekulære språket og det religiøse språket blir ofte sett på som motsetninger. I midten av februar tok biskopene i Den norske kirke avstand fra tidligere holdninger til abort i kirken og slo fast at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang».

Uttalelsen skapte ikke bare en stor, teologisk debatt. Men også debatt om hvorvidt Dnk i for stor grad uttrykte seg på det sekulære samfunnets premisser ved å konsentrere seg om norsk lov, istedenfor å bruke et alternativt kristent språk. Fagermoen er uenig i kritikken mot kirken og tror at Wingren sitter med nøkkelen til en forsonende løsning:

– At kirken må benytte seg av et såkalt kristent språk er slik jeg ser det ikke i tråd med luthersk skapelsesteologi, sier han.

Denne skapelsesteologien vektlegger ifølge Fagermoen at den etiske erkjennelsen – erkjennelsen om hva som er rett og galt – finnes der forut for og uavhengig av evangeliet.

– Når kirken da bruker et allment språk er det derfor ikke nødvendigvis et uttrykk for at kirken er sekularisert, sier forskeren.

LES MER: Biskopene beklager kirkens behandling av kvinner som har tatt abort

Ikke monopol

Et problem ved å utelukkende argumentere i et spesifikt kristent språk, er ifølge Fagermoen at det kan bli vanskeligere å få tilslutning fra dem som ikke deler den kristne troen.

– Wingren går langt i å si at kirken som kirke ikke skal tale i tide og utide. Han understreker igjen og igjen at kirken ikke har et monopol på etisk innsikt. Derfor bør den lytte like mye som den taler, sier Fagermoen.

I situasjoner der det er riktig og «viktig» at kirken taler, mener Wingren at den med fordel kan knytte retorikken opp til allmenne fornuftsargumenter, forklarer Fagermoen.

– Betyr dette at det kristne språket ikke har en funksjon i kirkens offisielle språk?

– Nei. Wingren sier også at forkynnelse av Evangeliet enten fra prekestolen eller andre sammenhenger, vil kunne få politiske konsekvenser. Også de særegne kristne metaforene og symbolene fra den kristne tradisjonen, vil kunne ha en sosial effekt i det offentlige rommet, sier han.

I spenning

Ifølge Wingren er det nemlig en spenning mellom det allmenne språket og det spesifikke, kristne språket. Fagermoen mener derfor at det blir opp til kirken fra situasjon til situasjon å vurdere hvordan den bør ordlegge seg.

– Dersom det er snakk om et høringssvar til departementet er det gode grunner for å argumentere allment, uten å dermed gi opp sin integritet. Dersom poenget er å skape bilder og metaforer som beveger for eksempel i flyktningpolitikken, kan det være relevant å si at Jesus selv var flyktning, sier Fagermoen.

Pavens klimabrev Laduto Si er et eksempel på en tekst som benytter et religiøst språk, men rettet mot et allment publikum. Fagermoen mener det religiøse språket kan være effektivt for å utvide den politiske forestillingsevnen.

LES MER: Kirken: Trygge aborter er en rettighet

Politisk forestillingsevne

Religionssosiologen Inger Furseth er en av forskerne som har pekt på at religion blir stadig viktigere i den offentlige samtalen.

– Kan ikke dette tyde på at det religiøse språket har et visst gehør i offentligheten?

– Det er god grunn til å tenke at religiøse argumenter bærer i det offentlige rom. Man kan også stille spørsmålet «hva er egentlig allment forståelig»? Kristne symboler er jo en del av vår felles kulturarv. Derfor tenker jeg at religiøse metaforer og symboler kan bidra til å utvikle den politiske forestillingsevnen, sier han.

«Vi» må likevel vokte oss for å argumentere for at et allment språk verdsliggjør kirken, mener Fagermoen.

– Det finnes mye god innsikt i vanlig fornuft. Vi benytter fornuften ut fra vår religiøse tro, ikke på tross av, sier han.

Førstelektoren mener at Wingren er med på å oppløse det som tidvis kan oppfattes som motpolen mellom det sekulære og det religiøse språket:

– Når det gjelder spørsmål om politikk og etikk er det ifølge den skandinaviske skapelsesteologien et stort handlingsrom for å bruke et allment eller sekulært språk. Det er samtidig viktig å være klar over at dette springer ut av troen selv, sier han.