I et forsøk på å slanke det som mange har kalt for et tungt byråkrati, satte Den norske kirke i 2017 ned et såkalt effektiviseringsutvalg som skulle gå igjennom de merkantile stillingene i kirken. Rapporten er nå ferdig.
Utvalget ønsker blant annet å få til en organisasjonsendring gjennom en felles ledelse for «økonomi og lønn, arkiv, telefoni og tilskuddsforvaltning».
En konsekvens av forslagene er kutt av 40–50 årsverk innenfor merkantile stillinger, altså stillinger knyttet til administrativt arbeid. Utvalget mener dette kan frigjøre ressurser som «kan brukes til andre viktige gjøremål».
Jan Rune Fagermoen, som er avdelingsdirektør i Kirkerådet og leder for arbeidet med rapporten, forteller at utvalget har gått gjennom alle de merkantile funksjonene i Den norske kirke i dag – som involverer oppimot 110 ansatte.
– Vi anbefaler å organisere dette annerledes ved å bruke 60–70 personer og dermed spare inn 40–50 årsverk. Det er opp til hvert enkelt bispedømmeråd om de ønsker å realisere gevinstene ved å si opp folk. Dette må avgjøres når det kommer så langt.
Kritisk til forslag
Arbeidstakerorganisasjonen Parat er uenig i tempo og omfang:
– Det er dramatiske kutt. Bispedømmekontorene vil miste slagkraft. Det er ikke tjenlig for Den norske kirke, sier Parats hovedtillitsvalgte i Dnk, Solfrid Rong.
Rong mener at den forslåtte nedbemanningen kan gå ut over Den norske kirkes evne til å utføre sine oppgaver, og er derfor ikke komfortabel med at endringene kommer nå. Ifølge Rong er det fremdeles uklarheter rundt kirkeordning og lovverk. Hun frykter at bispedømmekontorene blir tappet for kompetanse i en omstillingsfase.
– Vi er ikke kritisk til en omstilling, men til omfanget og tempoet som forandringene blir gjort i, sier hun.
Rong mener at rapporten ikke har tatt høyde for alle arbeidsoppgavene de merkantilt ansatte faktisk gjør.
– Mine medlemmer, som i all hovedsak jobber med merkantile stillinger, gir rådgivning og administrativ hjelp til både prester, proster og biskoper. Administrasjonens oppgave er å tilrettelegge slik at disse kan gjøre sitt arbeid.
Feilaktige Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet sier at en forutsetning for organiseringen som er foreslått i rapporten, er at servicenivået skal opprettholdes på samme nivå som i dag.
«Parat kan ikke støtte at en vil gjennomføre nedbemanning av 40-50 årsverk samtidig som en skal i gang med nedbemanning av kirkefaglige stillinger. Det vil nærmest være å legge ned bispedømmekontorene», skriver Parat i sin tilbakemelding på utvalgets rapport.
Fagermoen mener det blir feil å trekke paralleller mellom effektiviseringen av merkantil sektor og gjennomgangen av kirkefagstillingene.
– Arbeidet med kirkefagstillingene har en helt annen logikk. Det blir feil av Parat å forskuttere om det. Tjenestene for bispedømmeråd skal ivaretas. Det vil være noen færre ansatte på hvert bispedømmekontor. Det handler ikke om å legge ned, men å være bærekraftige over tid.
Kan ikke utsette
Martin Enstad, leder for Presteforeningen, forteller at det har vært en tydelig forventing om effektivisering i forbindelse med at Dnk har blitt løsrevet fra staten.
– Det betyr at vi må løse de samme oppgavene for mindre penger. Det har vært mange kutt i prestetjenesten ute i menighetene. Det er ingen tvil om at Den norske kirke må lete etter alle måter å administrere seg selv mer effektivt.
Han understreker at det ikke er noen tvil om at mange av de som jobber i merkantile stillinger leverer en viktig tjeneste. Han mener likevel at det «ikke er tid til å utsette en omorganisering»:
– Hvis vi ikke starter denne prosessen nå kan det gjøre vondt verre i kirkens førstelinje, sier han.