Frykter for egyptiske ateister

I Egypt diskuteres det nå et forslag om å forby ateisme, altså gjøre det ulovlig å ikke tro på Gud. Begrunnelsen er at gudløshet krenker de tre abrahamittiske religionene.

Venstres Abid Raja er dypt bekymret over det egyptiske lovforslaget, som han setter i sammenheng med stadig mer innskrenket religionsfrihet i land i Nord-Afrika og Midtøsten:

– Denne loven vil være et veldig sterkt tilbakeslag for religionsfriheten i Egypt. Da vil staten gjennom straffeloven kunne tvinge folk til å tro, sier han.

Som en reaksjon på det egyptiske lovforslaget har Raja sendt følgende spørsmål skriftlig til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H):

«Hvordan jobber norske myndigheter gjennom sivilsamfunn for å fremme retten til tros- og livssynsfrihet i Egypt?»

– Jeg håper å få et fremoverlent svar som sender et signal til Stortinget og sivilsamfunnet, sier Raja.

Alvorlige konsekvenser

Utenriksdepartmentet hadde ikke anledning til å svare Vårt Land på hva de mener om Rajas oppfordring mandag.

Selv understreker Raja at det egyptiske lovforslaget strider imot religionsfriheten slik den er definert i FNs menneskerettigheter – som også Egypt må forholde seg til:

– Menneskerettighetene definerer religionsfriheten som retten til å tro, retten til å skifte religion, men også retten til og ikke ha en religion. Utviklingen i Egypt går i feil retning, kristne, ikke-troende og konvertitter er under et sterkt press, sier han.

Han gir samtidig utenriksministeren ros for å være «fremoverlent» på Stortinget og for å ha styrket budsjettet for det internasjonale religionsarbeidet, men venstrepolitikeren tror likevel mye gjenstår:

– Det er klart vi kan gjøre enda mer, understreker han.

LES MER: Egypt vil forby ateisme

Norsk nøkkelrolle

Raja mener norske myndigheter besitter flere virkemidler for å påvirke situasjonen. Blant annet kan norske myndigheter ta opp menneskerettighetsspørsmål med egyptiske myndigheter eller gjennom FN.

Han mener også at det norske sivilsamfunnet kan spille en nøkkelrolle i å påvirke situasjonen i Egypt.

– Det norske sivilsamfunnet er et sterkt og godt samfunn med mye kompetanse, sier han.

Raja mener derfor det er viktig at Utenriksdepartementet aktivt jobber med spørsmålet om religionsfrihet i Egypt, og tror at dette kan påvirke det norske sivilsamfunnet.

– Det at man kan overføre kompetanse og gi ressurser kan bidra til en bevegelse i Egypt, sier han og legger til:

– Det er sjeldent at regimet selv tar til ordet for utvikling, og når det skjer er det ofte på grunn av grasrota.

Politiske omveltninger

Som en følge av opprøret under den arabiske våren i 2011 ble den mangeårige diktatoren Husni Mubarak som hadde styrt Egypt siden 1981 avsatt.

I 2012 kunne egyptere for første gang stemme i frie valg. Da ble Mohamed Morsi fra den islamistiske organisasjonen Det muslimske brorskap valgt.

Morsi ble senere beskyldt for å ha misbrukt makten og for å ha innført islamistisk lovgivning. Etter flere hendelser med vold og misnøye ble Morsi avsatt av det egyptiske militæret.

En av dem som spilte en sentral rolle under avsettelsen av Morsi var den egyptiske offiseren, og minister i Morsis regjering, Abdel Fattah al-Sisi.

Han stilte så selv som presidentkandidat, og vant. Sisi har siden vært president i landet.

LES MER: Jødiske skriblerier avdekker arabisk språkhistorie

Religiøs sensur

Jacob Høigilt, Egypt-ekspert og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), forteller at Egypt har en lang tradisjon for religiøs sensur, og at loven som forbyr ateisme er en videreføring av politikken under Husni Mubarak.

Forskeren viser til at det på 1990-tallet var en rekke tilfeller av sensur mot filmer med blasfemisk innhold og at religiøse aktivister som var tilknyttet Mubarak-regimet ofte anmeldte det de så som ateistisk litteratur.

– Tanken bak slike lover er å skaffe seg religiøs legitimitet, å være mer muslimsk enn islamistene, sier han.

Forskeren forteller at i flere tiår har den eneste reelle politiske opposisjonen i Egypt vært Det muslimske brorskap.

– En del av kritikken mot regimet er at det ikke er et ordentlig islamsk styre. Med slike lover forsøker myndighetene å vise at de er religionenes voktere.

Fare for å bli drept

Også religionens rolle i det egyptiske samfunnet er ifølge forskeren en nøkkel for å forstå lovforslaget.

I Egypt bekjenner rundt 90 prosent av befolkningen seg til sunniislam, de gjenværende 10 prosentene er koptiske kristne. Høigilt mener at den store andelen troende gjør det enkelt å bruke ateister som syndebukk.

Forskeren er redd for at loven kan få «fryktelige konsekvenser» for de troløse:

– De står i fare for å havne i fengsel eller å bli drept av en «mobb», sier han.

Ifølge Høigilt har også store deler av det egyptiske samfunnet lav, eller ingen, utdannelse. Kombinert med en sterk gudstro har resultert i at store deler av befolkningen er mottakelig for religiøs og nasjonalistisk demagogi:

– Resultatet er at hele den offentlige samtalen forvitrer og blir ganske primitiv. Dette er drevet frem av tidligere regimer, og nå al-Sisi, som er enda mer undertrykkende enn Mubarak-regimet.