Frykter flere jihadister

Torsdag ble det klart at Malis president Ibrahim Boubacar Keita får en ny periode etter søndagens valg. Nå venter enorme utfordringer for Keita, i et land der islamister har festet et truende jerngrep i store områder.

Blant de som rammes hardest er barna. Drapstrusler og angrep fra jihadistiske grupper har ført til at nærmere 750 skoler nå er stengt over hele landet, ifølge landets utdanningsdirektør Mamadou Kanté.

LES MER: Vil plages av islamisme

Ytterliggående islamister

– Det er en deprimerende og dramatisk utvikling når den ene skolen etter den andre må stenge på grunn av trusler fra ekstreme krefter. Dette er ytterliggående islamister som mener at barn ikke skal få utdanning eller lære å lese og skrive, sier generalsekretær Tina Sødal i Strømmestiftelsen.

En UNDP-studie blant nær 500 personer som frivillig er rekruttert til ekstremistiske grupper som Al Shabaab og Boko Haram, viser at fattigdom og det å kjenne seg utenfor er hovedårsakene til at unge afrikanere lar seg rekruttere til ekstreme grupper.

Nesten seks av ti sier de ikke leser religiøse tekster, og at de heller ikke forstår mye av innholdet i slike tekster når de hører dem.

LES MER: Religion fyller tomrom

Mister framtidshåp

– Barn som ikke får utdanning blir gående uten muligheter og framtidshåp, med følelsen av ikke å være verd noe. Det er klart jihadistene spekulerer i at dette gjør det lettere for dem å lokke til seg nye rekrutter, sier Sødal.

I midtregionen av landet er det nå bare litt over halvparten av barna som får begynne på skole. Neste måned skal Sødal til Mali for å diskutere et omfattende samarbeid med landets myndigheter for å bøte på noen av landets prekære skolemangel.

– Myndighetene er fullt klar over at uten kontroll på sikkerheten, som også kan få barna tilbake til skolebenken, så står landet uten muligheter til reell utvikling. Men det gjenstår å se om den gjenvalgte regjeringen kan klare å snu en negativ spiral, sier Sødal.

Strømmestiftelsens hurtigskoleopplegg har vært en suksess i Mali og flere andre land i Vest-Afrika, der rundt 200.000 barn har fullført kurs som lar dem begynne direkte i 4. klasse.

LES MER: Norsk misjon truet

Dramatiske år

Mali har det siste tiåret opplevd militærkupp og tuareg-opprør i nord, der militante islamister fra al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) rykket inn og tok kontroll over flere byer i 2012.

Med fransk militærstøtte ble byene gjenerobret året etter. Likevel har islamistene de siste par årene økt sin innflytelse i deler av det midte og nordlige Mali, tross en fredsbevarende FN-styrke på over 13.000 soldater i landet siden 2013.

Fortsatt er det store områder der Malis myndigheter er uten kontroll. I realiteten er dette «no go»-soner der islamistene driver parallelle samfunn med sharialov og i beste fall koranskoler.

LES MER: Macron til vepsebol

Libya-effekten

Opprøret i 2012 skjedde etter årevis med latente konflikter og misnøye, men ble forsterket av Gaddafi-regimets sammenbrudd i Libya. Tusenvis av leiesoldater returnerte da sørover, samtidig som store våpenmengder fra Libya kom i omløp.

Siden har det gått en strøm av migranter motsatt vei, mange med Europa som mål, langs ruter der jihadistene har store inntekter fra å smugle både narkotika og mennesker. Dersom samfunnsstyringen i Mali og naboland blir ytterligere fragmentert, er faren stor for at migrantpresset mot Europa kan tilta dramatisk.

– Flukten fra Vest-Afrika har bare vært små drypp mot det som kan skje hvis ekstremistene i regionen vinner fram. Kanskje må flyktningstrømmen stå på vår egen dørstokk før vi reagerer mer kraftfullt for å bidra, sier Tina Sødal i Strømmestiftelsen.