Frykter et Midtøsten­ tømt for kristne

Kartet ovenfor viser en oversikt over kristne i Midtøsten. Hold pekeren over landet for å se mer informasjon.

Det er sparsomt med nøyaktig statistikk, men det går en daglig strøm av kristne og folk fra andre religiøse minoriteter ut av den konfliktfylte regionen. Tall­ene viser at de er utforholdsmessig mye sterkere rammet enn ­majoritetsbefolkningene. Verst er situasjonen i krigsherjede ­Syria og i Irak:

Før krigen brøt ut i Syria levde rundt 1,1 millioner kristne en relativt trygg tilværelse der. I dag er rundt 400.000 tilbake.

LES OGSÅ: Håper flere land følger etter

Før den USA-ledede invasjonen for å kaste Saddam Hussein i 2003, bodde rundt 1,4 millioner kristne i landet. I 2010 ble det anslått at bare 270.000 var tilbake.

Drastisk utvikling

– Dessverre ser vi en drastisk utvikling i negativ retning med økt forfølgelse av religiøse minoriteter. Det er nesten ufattelig at vi i det 21. århundre har sett slike tilbakeslag der minoriteter som kristne og jesidier står i fare for å bli utradert fra hele Midtøsten, sier utenriksminister Børge Brende.

– Dette er resultat ikke minst av den brutale framferden som terrorgruppen ISIL (Den islamske staten) retter mot etniske og religiøse grupper som ikke konverterer eller underkaster seg.

LES OGSÅ: Tilhøyrer verdas eldste kristne folk

Sammen med KrF-leder Knut Arild Hareide og generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp lanserer ministeren nå økt norsk innsats for å hjelpe religiøse minoriteter og andre utsatte og sårbare grupper.

I første omgang dreier det seg om en bevilgning fra regjeringen på inntil 10 millioner kroner i år, og en like stor sum neste år, til kartlegging av situasjonen og behovene til forfulgte grupper i Syria og Irak.

Utreder tiltak

Kirkens Nødhjelp og Kirkenes Verdensråd skal i fellesskap utføre kartleggingsprosjektet. Målet er å finne­ ut hvilke behov minoritetene har og hvilke tiltak som best kan sikre­ at de ikke blir drevet ut av disse landene for godt.

– Når kristne og andre minoriteter i regionen opplever seg truet og forfulgt, er det en helt ­reell trussel og en fare for at deres nærvær i regionen kan forsvinne for alltid. Tallmessig er dette ganske små minoriteter, men det handler om hvilke samfunn vi kan akseptere at man har. Mangfold og trosfrihet er helt sentrale prinsipper som vi ikke kan gi slipp på, sier KrF-leder Hareide.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp møtte nylig biskoper og andre religiøse ledere fra flere land i Midtøsten. Ifølge dem er det nå reell fare for at Midtøsten tømmes for både kristne og andre religiøse ­minoriteter.

– Utviklingen de siste årene er et brudd med tusenårige tradisjoner der religiøse minoriteter og andre har kunnet leve side ved side. Ikke minst kristne har bidratt som brobyggere og et balanserende element i regionen. Kirkene er dessuten viktige samfunnsinstitusjoner og humanitære aktører som driver bistand uten å skjele til etnisitet eller religion, der 80 prosent av hjelpen kommer muslimer til gode, ­påpeker Helland.

Trosfrihet

Utenriksminister Brende håper å få andre land med seg på en økt innsats for forfulgte minoriteter. Han understreker at deres fortsatte tilstedeværelse handler om helt grunnleggende prinsipper som trosfrihet, med totusenårige røtter for den kristne befolkningens del, blant annet bosatt mellom Eufrat og Tigris i det gamle Mesopotamia i dagens Irak.

– Målet må være at dette mangfoldet kan fortsette, der sunni og sjia, kristne og kurdere, jesidier og alawitter kan leve side ved side. Midtøsten har alltid vært en befolkningsmessig mosaikk. Vi kan ikke tillate at dette ødelegges ved at minoriteter presses ut av ekstremister i ISIL og andre, sier Brende.

Han trekker fram den irak­iske storbyen Mosul som et skrekk­eksempel. Der ble den store kristne befolkningen i fjor sommer drevet ut og truet med halshogging av IS dersom de ikke konverterte til islam eller betalte islamsk skatt, jizya. For første gang på 1.600 år har kirkeklokkene i byen stilnet.

Ikke akseptabelt

– Jeg er redd for at hvis disse minoritetene presses ut og forsvinner nå, så komme de aldri tilbake. Og et Midtøsten uten kristne er ikke Midtøsten, på samme måte som et Europa tømt for jøder heller ikke ville være Europa, sier Brende.

Han vil ikke forskuttere hvilke tiltak den norskfinansierte kartleggingen kan utløse. Et hovedmål er å innrette støtten slik at den når de som er mest utsatt og har størst behov. Det kan også omfatte ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold, blant annet jesidi-jenter som er brukt som sexslaver av IS.

Brende vil ikke utelukke at det internasjonale samfunn må etablere sikre soner som muliggjør trygg retur for kristne, jesidier og andre, selv om han i utgangspunktet mener segregering ikke er ønskelig.

Økt bistand?

KrF-leder Knut Arild Hareide håper bevilgningen blir starten på et økende norsk engasjement for å beskyttet forfulgte og minoriteter i Midtøsten.

– Bare for fem-ti år siden ville vi knapt hatt fantasi til å forestille­ oss hvor alvorlig dette kunne bli for enkelte utsatte grupper. Kartleggingen bør resultere i tiltak som kan prioriteres både i bistandsbudsjetter og kapasitetsoppbygging i årene som kommer, for dette er en mye større utfordring enn vi hadde trodd, sier Hareide.

Børge Brende frykter at det vil ta tid før en forhandlet fredsløsning er på plass i Syria. Sommerens håpefulle tendenser til en viss tilnærming mellom eksterne aktører som Russland, Saudi-Arabia og Tyrkia er de siste ukene svekket.

– Det er utrolig hvordan Syria på kort tid har gått fra å være et mellominntektsland til å bli en humanitær katastrofe. Samtidig som ISIL har fått vokse fram som en av verdens verste terrororganisasjoner, må vi ikke glemme at president Assad har mye blod på hendene og et stort ansvar. Han slipper dødelige tønnebomber over egen sivilbefolkning og holder seg med støttespillere som Iran og Hizbollah. Bare diplomati kan løse dette, men noen snarlig fredsløsning ser jeg dessverre ikke, sier utenriksministeren.

[ LES ALLE VÅRE SAKER OM FLYKTNINGER HER ]