Nyheter

Frykter de liberaliserer trospolitikken

Kirketopper er overrasket over manglende henvisning til kristendom. – Kan tyde på liberal vending, frykter biskop.

– Norge har en kristen og humanistisk tradisjon, som det henvises til som vårt verdigrunnlag i grunnloven. Grunnloven sier også at Den norske kirke forblir Norges folkekirke, og står dermed i en særstilling. Likevel er ikke noe av dette henvist til i regjeringserklæringen. Det er overraskende, sier Halvor Nordhaug.

Biskopen i Bjørgvin viser til at både Høyre og Frp har henvisninger til kristendommen i sine prinsipprogrammer.

– Jeløya-erklæringen nevner imidlertid bare det liberale prinsippet om at religion er en privatsak, og at alle tros- og livssynssamfunn skal likebehandles. Det kan være et tegn på at den nye regjeringen vrir rattet i retning liberalisme, og ikke en verdikonservativ livssynspolitikk.

LES OGSÅ: Glad for mindre kristendom

Sekulær erklæring

Begge de rødgrønne Soria Moria-erklæringene, og den blåblå Sundvollen-erklæringen fra 2013, innholdt formuleringer om at regjeringen bygget på kristen kulturarv.

Søndag brøt Høyre, Frp og Venstre med denne tradisjonen. De blågrønnes erklæring var uten en slik henvisning. Ordene «kristen» og «kristne» brukes faktisk ikke i det hele tatt.

– Jeg har aldri sett en så sekulær basis i en regjeringserklæring, sa KrF-leder Knut Arild Hareide.

Andre savnet positive formuleringer om religionens rolle i samfunnet. Blant dem var katolikk og generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys og direktør i KA – kirkelig arbeidsgiverforening, Frank Grimstad.

Han fryktet dessuten at følgende formulering kunne bære bud om mindre takhøyde for religion i offentlige rom og støttekutt til trossamfunn:

«Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn.»

LES OGSÅ: KrF-sjefen mener rødgrønne slår blågrønne om verdiforankring

Overraskede biskoper

– Jeg er overrasket over at Høyre ikke tydeligere har markert et verdikonservativt perspektiv og vist til den kristne kulturarven, sier Halvor Nordhaug.

Foreløpig velger biskopen å tro at den påtroppende regjeringen har «oversett, ikke utelatt» kristendommen.

Også biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme leser «med en viss overraskelse» at det ikke er noen henvisninger til kristendom i erklæringen.

Jeg håper dette ikke skal oppfattes slik. Det er jo mulig de posisjonerer seg for forhandlinger med KrF, svarer Eidsvig, når Vårt Land forteller ham om Nordhaugs bekymring for en liberal vending.

Knut Refsdal i paraplyorganisasjonen Norges Kristne Råd (NKR) er derimot «ikke veldig overrasket»:

– Det tyder på at Venstre og Frp har vunnet fram. De fremmer sekularisme som politisk prinsipp, at staten skal være fri for religion. Det politiske og samfunnsmessige klimaet har pekt litt i den retningen en stund, sier generalsekretæren.

Han håper dette ikke bærer bud om at de blågrønne vil søke å tone ned religionens rolle i samfunnet forøvrig. Refsdal tviler på at situasjonen ville være veldig forskjellig om regjeringen var rødgrønn.

LES OGSÅ: Her er den blågrønne trospolitikken

«Forglemmelse»

– Jeløya-erklæringen ville definitivt stått seg på å ha en slik verdihenvisning til kristendommen som tidligere erklæringer har hatt, sier Kristin Gunnleiksrud Raaum.

Kirkerådslederen velger å tolke det som «en forglemmelse»:

– Jeg tolker det ikke som at den nye regjeringen ikke bygger på det grunnlovsfestede verdigrunnlaget. For det står ingenting i erklæringen om at grunnloven skal endres på dette punktet.

Også Raaum «savner en mer positiv vurdering av religionens betydning» i samfunnet, men sier hun «har forventninger til» at regjeringen vil føre en politikk med det som utgangspunkt.

Nylig gikk fristen ut for å avgi høringssvar om regjeringens nye forslag til troslov. Lovforslaget tar for seg finansieringen av tros- og livssynssamfunn nå som stat og kirke har skilt lag.

Regjeringen har også varslet en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av tros- og livssynspolitikken i form av en stortingsmelding. Den vil ventelig ta opp ulike tema knyttet til religionenes rolle i samfunnet og lene seg på Stålsett-utvalgets NOU, «Det livssynsåpne samfunn».

Stortingsmelding

– Jeg tolker det ikke som at den nye regjeringen signaliserer en ny kurs her, sier Raaum.

Kirkerådslederen regner med at den nye regjeringen «fortsatt vil føre en aktivt støttende» tros- og livssynspolitikk. Kirkerådslederen viser til at Venstre har vært tydelig sin støtte til Stålsett-utvalgets utredning, som hun mener forutsetter en slik politikk.

Knut Refsdal i NKR tror hvem som får kulturministerjobben – Trine Skei Grande (V) eller Linda Hofstad Helleland (H) – vil ha litt å si for veien videre.

Han har merket seg at særstillingen til Den norske kirke fortsatt understrekes i erklæringens kapittel om tro og livssyn:

– Medlemmene våre ser litt ulikt på dette. Mange av frikirkene har tradisjon for å kjempe for likebehandling. Den norske kirke tenker annerledes på noen områder, sier generalsekretæren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter