Frykter borgerkrig i Kamerun

Det var kanskje årets minst overraskende valgresultat. Paul Biya har sittet med makten i landet siden 1982. Mandag ble 85-åringen erklært gjenvalgt som president for syvende gang, med 71 prosent av stemmene.

– Han er en slags bestefar for nasjonen. De fleste har rett og slett ikke hatt en annen president, sier Tom Sverre Tomren. Han er i dag prest, førsteamanuensis og lokalpolitiker, men bodde i Kamerun i fire år som misjonær for Det norske misjonsselskap.

Delte meninger

Biya er så allmektig i landet at han visstnok har påvirket laguttaket til fotballandslaget. Derfor overrasket det mange da opposisjonskandidaten Maurice Kamto fikk flest stemmer i landets største by, Douala, og i områdene rundt. Kamto er godt kjent for de fleste kamerunere, og har bakgrunn fra FNs folkerettskommisjon.

Tomren forklarer at hans venner i landet har delte meninger om valgresultatet. Noen mener Biya fikk flertall, selv om han kan ha blåst det opp, mens andre igjen bestrider hele valgresultatet.

Væpnede separatister

Internasjonale medier skriver at Kamerun kan bli åstedet for Afrikas neste store borgerkrig. Mens mesteparten av landet er fransktalende, er det to regioner i nordvest som ble kolonisert av Storbritannia. I disse områdene er det fortsatt engelsk som er administrasjonsspråk og et britiskinspirert utdanningssystem. Her opererer væpnede separatister som ønsker å danne en egen stat – Ambazonia. Politiet og militæret er blitt angrepet gjennom flere år.

Den amerikanske avisa New York Times melder om mer enn 600 drepte og tusenvis av mennesker på flukt. Den internasjonale nyhetskanalen Al Jazeera forteller om frustrasjon over språklig marginalisering, korrupsjon, og manglende investering fra sentralmyndighetene.

– Merkelig konflikt

Likevel sliter Tomren med å peke på en hovedårsak for konflikten.

– Det er en litt merkelig konflikt. Den baserer seg ikke på sterke etniske linjer, og definitivt ikke på religiøse linjer, siden det bor en blanding av kristne og muslimer i begge språkområder. Og med tanke på at både fransk og engelsk er kolonispråk, skulle man ikke tro at det har fått så dype røtter, sier Tomren.

Det er gjort lite forskning på konflikten. Tomrens kamerunske venner har heller ikke noen dypere forklaring. Han tror det i stor grad handler om økonomiske interesser og makt. Tomren tror heller ikke på noen større eskalering.

– Det ville overrasket meg om det blir borgerkrig, eller folkemord. Det er mulig det kan bli større voldelige sammenstøt.

Trenger stabilitet

Kamerun er strategisk viktig for vestlige supermakter, ettersom staten bidrar til bekjempelse av islamistiske terrorister nord i landet. Tomren mener Vesten har stor interesse av å holde landet stabilt.

– Det er uhyre viktig. Kamerun grenser til Den sentralafrikanske republikk der det er konflikt, Tsjad som inntil nylig hadde en borgerkrig, og delene av Nigeria der Boko Haram herjer. I tillegg har man altså spenningsfeltet på den engelskspråklige siden, sier Tomren.

Flyktninger fra alle disse konfliktene har kommet til Kamerun. Dersom landet blir kastet ut i en intern konflikt, mangler regionen en stabiliserende faktor, mener Tomren.

– Det kamerunske regimet har ikke vært noe paradis. Men folk har forholdt seg til dette fordi de foretrekker fred med kostnader.

Viktig for norsk historie

Tomren mener landet får for lite oppmerksomhet fra norske og andre vestlige medier. Han bemerker også at landet har en lang historie med norsk misjon, som er ukjent for mange.

– Norske misjonærer var med på å bygge opp skole- og helsevesenet i flere områder, samt avskaffing av slaveriet. Det er veldig rart at norske myndigheter ikke benytter seg av denne historikken, til å føre aktiv bistands- og handelspolitikk, sier han.