Frykter bistandskutt

Den tidligere statsministeren i New Zealand var i går hovedtaler på FN-sambandets seminar i Oslo om utvikling for kvinner. Clark er en av få toppsjefer i FN-systemet, og regnes blant kandidatene til å ta steget helt til topps.

– Det er stor interesse for spørsmålet om hvorvidt neste generalsekretær i FN bør bli en kvinne, på samme måte som det diskuteres friskt om en kvinne omsider kan bryte barrieren og bli amerikansk president, sier Clark til Vårt Land.

LES OGSÅ: Gigantisk underskudd på nødhjelp

Første kvinne?

Clark mener det er på tide med en kvinnelig generalsekretær når Ban ­Ki-moons periode går ut ved årsskiftet, men understreker at det viktigste er å velge den personen som har de beste egenskapene til å lede FN videre i en svært krevende tid.

– Men selvsagt, etter 70 år uten en kvinne på toppen, så ville det være veldig passende om man nå fikk en match mellom ferdigheter og det viktige kjønnsspørsmålet.

– Vil du stille som kandidat?

– Det vil jeg ikke spekulere i.

LES OGSÅ: Bekymret for neste års bistandsbudsjett

Kvinner og konflikt

Som ­leder for FNs utviklingsprogram UNDP, er et av Helen Clarks viktigste mål å bidra til å utrydde fattigdom innen 2030, i tråd med de nye bærekraftsmålene.

– Noe av det aller viktigste er å sørge for at kvinner får like gode muligheter som menn. Blir kvinnene hengende etter, vil vi aldri nå målet om å fjerne fattigdom. Det andre er å bekjempe krig og konflikt. Se bare hvor mange millioner mennesker i det tidligere mellominntektslandet Syria som nå er kastet ut i ekstrem fattigdom. Utviklingen er satt flere tiår tilbake. Krig og konflikt kan ødelegge samfunn veldig fort, understreker Clark.

Fattige taper

Tall fra OECD viser at bistanden til de 48 fattigste landene i fjor sank med 17 milliarder kroner, eller 4,6 prosent. Dermed får de bare 30 prosent av den globale bistanden, mens målet er minst 50 prosent.

Clark er bekymret for trenden. Hun påpeker at Syria-krigen skaper uro og ringvirkninger i en hel region, og krever enorme bevilgninger til humanitær ­katastrofehjelp.

– Dette er penger som kommer fra samme potten som finansierer bistand. Når den totale potten ikke øker, så trekker slike kroniske katastrofer investeringer bort fra de fattigste landene, sier Clark, som mener at donorlandene må ta på større alvor at de ikke når målet om å gi halvparten av bistanden til de fattigste landene.

LES OGSÅ: Nå blir også dette bistand

Militær bistand

Clark er svært skeptisk til den siste justeringen av kriteriene for offentlig utviklingshjelp (ODA) i OECD, med økte muligheter til å føre utgifter til sikkerhet og militærtiltak i fattige land som bistand.

– Jeg er definitivt bekymret. Dette kan undergrave den langsiktige bistanden til skjøre stater, fordi potten med penger til å finansiere utvikling ikke øker globalt. Hvis man da kan bruke bistandsbudsjettene til å dekke utgifter til visse typer militær aktivitet, politi og andre sikkerhetstiltak, så blir det mindre igjen til å bygge stabile land, takle fattigdom og få barn på skole.

Ikke beroliget

Clark er ikke beroliget av at OECD mener regelendringene vil få minimal betydning.

– Jeg forstår at OECD mener dette er en liten nisje og et ubetydelig unntak, men når man analyserer det, så tror jeg ganske mye kan presses inn i denne spesielle nisjen.

Clark frykter at vi ser det samme som da det ble gitt klarsignal til å dekke flyktningutgifter i ­giverlandene over bistandsbudsjettet det første året.

– Den gang var dette et lite problem, men vi ser nå at det som startet som en liten bevegelse av hva ODA kan dekke, kan få mye større konsekvenser. I stedet for å bruke bistandspenger på fredsbevaring og sikkerhet, så burde vi i denne tiden med mange kriser heller øke bevilgningene til fredsskapende tiltak, sier Clark.