Frykter at respekten 
for loven svekkes

– Det er hverken tilfredsstillende­ eller holdbart å ha lover som ikke følges opp. Det svekker folks allmenne rettsoppfatning, sier 
Monica Syrdal, advokat og partner i advokatfirmaet Hjort.

– Dersom butikkene holder åpent i strid med reglene, er det beste virkemiddelet bedre håndheving av loven, sier professor Inge Lorange Backer ved Institutt for offentlig rett ved Universi­tetet i Oslo.

Tidligere i vinter anmeldte Rema en rekke konkurrenter for brudd på forbudet mot søndagsåpne butikker. Anmeldelsen ble henlagt, og nylig svarte Rema med å kjøre søndagsåpne butikker i sine vanlige lokaler, kun avgrenset med sperrebånd slik at det «åpne» arealet ikke over­stiger de tillatte 100 kvadratmeter.

Rema sin begrunnelse er at de ønsker å konkurrere på like vilkår med de andre kjedene.

– Vi merker at butikkene er åpne på søndagene. Når politiet ikke har ressurser til å følge opp brudd på lovverk, så fører det til at flere kan miste troen på systemet. Det er uheldig, sier advokat Monica Syrdal.

LES OGSÅ: Rema kaprer søndagskunder med sperrebånd

– Ufordrer regelverket

Advo­katen tror bransjen prøver å utfordre regelverket, fordi de opplever at spillereglene ikke er like for alle.

– Dette handler om å få like konkurransevilkår. Helligdagsloven har mange hull, med flere unntak, sier Syrdal og legger til:

– At noen kan holde åpent, ­fører til konkurransevriding, og mange taper penger på å holde søndagsstengt. Da er det for­ståelig at de er villige til å utfordre regelverket.

Hun mener samfunnet på 
generelt grunnlag utvikler seg i en retning der politiet mangler ressurser til å følge opp eventuelle lovbrudd.

– Et lovbrudd skal ha konsekvenser, men det er et ressursspørsmål og politiet har for mange oppgaver. De skal følge opp narkotikaforbrytere, voldtektsmenn og økonomisk kriminalitet. Og av all verdens rare ting skal de også måle opp salgs­stedene, sier Syrdal.

LES KOMMENTAREN: En ønsket uthuling av søndagshandelsforbudet?

– Tvilsomme spørsmål

Professor Inge Lorange Backer under­streker også at det ikke er et ukjent fenomen at politiet henlegger saker av ressurshensyn.

– Det skjer oftest i de sakene hvor det er tvilsomme juridiske og bevis-spørsmål, sier han.

– Hva bør gjøres i denne ­saken?

– Lovgiver kan enten endre­ ­eller presisere loven. Det kan godt være at loven ikke er krystall­klar, og da er det mulig å kjøre en testsak gjennom en ­enkel straffesak for å avklare hva som ligger i loven, sier Backer og fortsetter:

– Men det enkleste er nok at departementet som loven sorterer under, sier hvordan de forstår loven. Det er domstolene som til sist avgjør hvordan loven skal forstås, men departementet har ofte nok autoritet til at folk retter seg etter deres forståelse.

Professoren mener at denne saken kunne vært løst dersom Kulturdepartementet, sammen med Barne- og likestillingsdepartementet, og eventuelt etter en uttalelse fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, kom med sin tolkning av loven.

– Bør lover der brudd ikke får konsekvenser avvikles?

– Ikke nødvendigvis. Det er ikke noe en lovbryter kan basere seg på. Det kan hende politiet reiser straffesak, også i denne saken, sier Backer, og legger til:

– De fleste retter seg lojalt 
etter lovene, men i en konkurransesituasjon kan det nok svekke­ lovlydigheten dersom en aktør bryter lovverket og dermed skaper en konkurransevridning.

LES OGSÅ: Tar søndagshandel til Stortinget