Nyheter

Frykter at «etikk» blir pynt

Det hjelper ikke med etiske retningslinjer i næringslivet dersom ledelsen tolker dem slik de vil, mener korrupsjonsjeger.

– Det er enkelt å lage svevende, etiske retningslinjer. Og ofte knyttes de ikke til den virksomheten man arbeider i, sier Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.

Ifølge henne får etiske retningslinjer den betydningen som ledelsen velger å gi dem.

– I flere av korrupsjonssakene vi har sett, er det ledelsen som er problemet og ikke de ansatte, sier hun.

Etikk som fasade

Mandag innrømmet tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas å ha brutt med de etiske retningslinjene til Telenor. Han har holdt tilbake informasjon om VimpelCom, det delvis Telenor-eide selskapet som er under etterforskning for korrupsjon i en rekke land i forbindelse med kjøp av mobillisenser i Usbekistan.

LES OGSÅ: Etisk ryddejobb i Telenor

– I denne saken er spørsmålet i hvilken grad Telenor har greid å påvirke VimpelCom i positiv retning, sier Slettemark.

– Kan de etiske retningslinjene fungere som fasade i et selskap?

– Definitivt. De fleste selskaper som havner i en korrupsjonssak mislykkes ikke i de etiske retningslinjene, men i etterlevelsen av dem.

LES OGSÅ: Sår tvil om norske investeringer

Etiske retningslinjer i næringslivet finnes overalt på nettet. Ord som «nulltoleranse» går igjen flere steder i omtale av korrupsjon.

– Det er et ubrukelig begrep hvis man ikke fyller det med innhold. Og hvis ordet i tillegg ikke etterleves, har det ingen betydning, sier Slettemark.

Tolkes forskjellig

Henrik Syse, filosof og ansatt ved Institutt for fredsforskning (PRIO), mener at etiske retningslinjer kan fungere som en sovepute for bedrifter.

– De kan miste sin betydning og verdi etter hvert. Et annet problem er at de tolkes ulikt.

– På hvilken måte?

– Du skal for eksempel ikke smøre og gi bestikkelser. Du kan opptre korrekt ved å inngå en åpen kontrakt. Likevel kan det vise seg at motparten ikke er til å stole på, og pengene forsvinner. I en slik situasjon kan det oppfattes som om man har holdt seg til retningslinjene, mens realiteten er at man ikke har sjekket nøye nok hvem man har inngått samarbeid med og hvor vidt de er til å stole på.

Smøring som virkemiddel

Jørn Bue Olsen, rådgiver i ledelse og etikk, mener etiske retningslinjer kan tolkes ulikt på grunn av de store kulturforskjellene fra land til land. Han mener at bestikkelser og korrupsjon dessverre har vært vanlig i internasjonalt næringsliv i mange år.

– Det gjør stor skade på mange lands økonomi, sier han.

Det har vært allment kjent at man ikke kan drive business i Øst-Europa uten at smøring er en del av forhandlingene, ifølge Olsen. Han mener at dagens toppledere kjenner til dette.

Etikk ikke på dagsorden

Olsen sier lederkulturen i internasjonale konsern, «Den internasjonale gutteklubben grei», har vært at etikk ikke er så viktig.

– Men det er en utvikling på gang, og det internasjonale lovverket er skjerpet, sier Olsen, som har skrevet en avhandling om etiske dilemmaer i telecombransjen, samt vært konsultent der i tre år.

Tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen satt etiske retningslinjer på dagsorden ved å opprette et etisk råd i konsernet, ifølge Olsen. Etter at Baksaas ble ny konsernsjef, ble det ikke lenger avholdt like mange møter i etisk råd.

– Det er et symptom på at etikk kanskje ikke betyr nok for Baksaas, mener Olsen.

Han mener Baksaas ikke har prioritert etikk i norsk sammenheng høyt nok.

– Og med Baksaas som konsernsjef og Svein Aaser som styreleder ble etikken enda mindre prioritert. Det at to med like holdninger fant hverandre var uheldig for den etiske atferden i Telenor.

LES OGSÅ: Kirkeledere refset Statoil, men har aksjer selv

Suksess

Men sammenlignet med andre internasjonale teleselskaper, er Telenor i Norge likevel noen av de bedre.

– Arbeidet til Telenor har derfor vært godt nok for konsernledelsen, men ikke for det internasjonale lovverket, norske aktører og norske forbrukere, sier Olsen.

Glenn Mandelid, kommunikassjef i Telenor, mener det ble etablert en bedriftskultur i Telenor med vekt på gjennomsiktighet og forsvarlig forretningsdrift da Baksaas var konsernsjef.

– Har Baksaas prioritert etikk i norsk sammenheng like høyt som i internasjonal sammenheng?

– Telenor har en sterk bedriftskultur, både internasjonalt og nasjonalt. De er opptatt av å etterleve retningslinjene når det kommer til blant annet rutiner, strukturen internt, samt i forbindelse med opplæring.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter