Nyheter

Frykter at bomber radikaliserer

Terrorbombene kan få katastrofale konsekvenser, mener Tyrkia-ekspert Einar Wigen.

Terrorbombene som drepte demonstranter i en fredsdemonstrasjon lørdag kan radikalisere venstresiden på mellomlang sikt, mener Einar Wigen, Tyrkia-forsker ved Universitetet i Oslo. Det har også skjedd tidligere.

Mister tiltro

Ved demonstrasjonen lørdag var det færre politifolk enn det som er vanlig ved slike arrangement, hevdes det. Etter angrepet brukte politiet vannkanoner mot sinte demonstranter som nettopp var blitt bombet.

At staten ikke tar sikkerheten mer alvorlig og er i stand til å hindre bomber, gjør at folk mister tiltro til staten og til at fredelig mobilisering er mulig, mener Einar Wigen.

LES OGSÅ: Tyrkias helseminister: 86 drept i Ankara-angrep

Myndighetene kan på sin side bruke angrepet til å slå ned på prokurdiske parti. Etter at en selvmordsbomber drepte 20 mennesker i Suruc i juli angrep hæren militante kurdere knyttet til partiet PKK, og politiet arresterte en rekke politikere fra det lovlige partiet HDP. Det skjedde etter to år med våpenhvile.

– Hva gjør terrorangrepet med Tyrkia?

– Tyrkia er polarisert, og nå legges vold til polariseringen. Tidligere samlet folk seg bak landets lederskap når slikt skjedde, men det vil ikke skje nå, sier Einar Wigen.

Sorg og sinne

I går sørget Tyrkia over de som døde av selvmordsbombene lørdag. Samtidig demonstrerte mange i flere byer mot terroren.

Ledere fra det prokurdiske partiet HDP, som var en av flere arrangører bak marsjen dagen før, forsøkte å legge ned blomster på plassen der de to bombene gikk av, men ble nektet av politiet.

I håndgemenget ble flere ble skadet, påstår partiledere. Partiet hevder også at 128 mennesker ble drept, ikke 97 som er myndighetenes tall.

Sinnet mot myndighetene var stort i går. Flere ropte slagord mot regjeringen og kalte både politiet og president Recep Tayyip Erdogan for «mordere», ifølge nyhetsbyråer.

Samtidig som tyrkere minnet de drepte, angrep Tyrkia den kurdiske PKK-geriljaen flere steder. Angrepene kommer til tross for at PKK erklærte en ensidig våpenhvile etter terrorangrepet lørdag.

Stabilitet og kaos

Einar Wigen mener at terrorangrepet lørdag må ses i sammenheng med valget 1. november. Etter valget i juni klarte man ikke å stable en koalisjonsregjering på beina. Det konservative AKP-partiet sitter derfor fortsatt med makten. President Erdogans sjefsrådgiver Burhan Kuzu sa at valget står mellom stabilitet og kaos.

– Regjeringen har tydelig sagt at det blir kaos om de ikke får flertall, og noen tolker det som at regjeringen har sluppet løs kaoskrefter, sier Wigen.

Dette er det tredje angrepet som er rettet mot venstresiden og kurdiske aktivister siden juni.

– Når sikkerhetsministeren sier at bombene ikke er en sikkerhetsglipp, er det tegn på at myndighetene ikke tar dette alvorlig, sier han og legger til at innenriksministeren trakk på smilet da han fikk spørsmålet.

LES OGSÅ: Advarer turister mot mer terror

Gjennomfører valg

Valget om vel tre uker skal gjennomføres som planlagt, sa myndighetene i går. Einar Wigen tror det kan bli vanskelig å holde fredelige valg over hele landet. Bombene vil ikke påvirke utfallet av valget, men kan sementere skillelinjene som allerede finnes.

Forskeren tror ikke presiden Erdogan og hans AKP-parti vil komme styrket ut etter angrepet. I den grad han fremdeles får stemmer fra religiøst konservative kurdere, vil han miste dem. Men det er ellers ingenting som tyder på bevegelser i velgermassen, mener Wigen.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter