Politikk

Frp viser kortene - slik må du sikre livssynsstøtten selv

Frp lanserer livssynspolitikk som «privatsak». Mener kutt i statsstøtte kan styrke indre samhold i trossamfunnene til det positive.

I Stortingets innstilling om tros- og livssynsloven gir Fremskrittspartiet for første gang en detaljert
begrunnelse for politikken de er helt alene om: Fjerne all statsstøtte til tros- og livssyns-
sektoren og bare bevilge til vedlikehold av kirkebygg.

– Skattebetalere skal ikke ­betale for andres tro, det skal den enkelte gjøre selv etter eget valg, heter det i Frps formuleringer om fremtidens livssynspolitikk.

Tidlig i mars gjorde Frp en ­avtale med de tre regjeringspartiene, og dermed var Kjell Ingolf Ropstad sikret flertall for hovedtrekkene i ny tros- og livssynslov. Frp fikk en serie innrømmelser tilbake. Men partiet fikk også rett til å formulere hva som er partiets blanke syn om offentlig livssynsstøtte.

Frp: Problematisk at ikke-troende betaler for trossamfunn

Nå fyller Frp på med innhold og «tro er en privat-­sak». Mennesker skal ha rett til å tro, men Frp vil også «sikre rettighetene» til de som ikke tilhører noe livssynssamfunn. For det er «problematisk» at disse «likevel betaler for andre trossamfunn».

– Gjør Frp seg til de ikke-­troendes advokat?

– Både Frp og staten bør være like mye advokat for alle, uavhengig av hva de tror på. Et slikt opplegg sikrer mer likebehandling, svarer livssynstalsmann, Himanshu Gulati.

Partiets vri også et verktøy mot «radikalisering og annen undergravende virksomhet»

Slik unngår man også diskusjoner om hvilke
trossamfunn som er verdig offentlig støtte.

– Det er en debatt man bør holde seg for god til, skriver Frp i innstillingen.

Med full egenfinansiering vil Frp også stoppe at «noen kan opprette egne tros- og livssynssamfunn for å motta offentlig støtte».

– Har du inntrykk av at dette skjer?

– Det kan vi ikke utelukke, uten at jeg har konkrete eksempler. Vår prinsipielle modell vil imidlertid hindre at noen starter opp med andre enn teologiske definisjoner, svarer Gulati.

Frp mener også at det burde vært klart forbud mot at trossamfunn kan motta støtte fra stater som ikke praktiserer trosfrihet. For i andre land har slik støtte vist seg å bli bruk til ­«radikalisering og annen undergravende virksomhet».

Selvfinansiering kan gi «større­ opplevelse av samhold og tilhørighet»

Frps hovedgrepet om å la medlemmer finansiere trossamfunnet sitt selv, kan ha en positiv sideeffekt:

– Det kan også være inspirerende og engasjerende med egenfinansiering. Innsamlingsaksjoner og dugnader gir en større­ opplevelse av samhold og tilhørighet enn når offentlige midler kommer automatisk basert på medlemstall, skriver Frp.

– Så hvis statsstøtten fjernes, kan det også gi mer samhold i trossamfunnet?

– I Norge er vi vant til at staten er alles mor. Men i andre land – som USA – har man motsatt kultur for dugnad til finansiering. Hvis man fjerner dagens ordning, har jeg tro på at det vil det utløse et annet engasjement her hjemme, svarer Gulati.

Reserverer seg om detaljstyring av trostjenester

– Hvor mye betyr veksten i muslimske trossamfunn for Frps ønske om støttekutt?

– Trendene viser at Den norske
 kirke vil få mindre støtte på sikt – og andre trossamfunn vil få mer. Det kan skyldes økning i katolsk arbeidsinnvandring, og helhetsbildet er derfor større enn vekst i muslimske trossamfunn. Vår innfallsvinkel til statsstøtte er prinsipiell.

Partiet deler heller ikke fullt ut ønsket til alle andre partier om at «mennesker i militærtjeneste, under soning eller ved sykdom» kan ha et behov for tros- og livssynsbaserte tjenester.

– Frp mener alle skal ha rett til å utøve tro, spesielt i forsvaret og fengsler. Men vi er skeptiske til hvor detaljert staten skal ha plikt til tilrettelegging, som i spørsmål om halalmat og fengselsimamer.

LES OGSÅ OM POLITIKK:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk