Frp-vekst kan farge KrFs valg

– Partiet opplever tilbakemeldinger nedenfra. De uttrykker en bekymring over at Frp nå er på størrelse med Høyre – og kan bli større. Det var et tross alt et helt annet utgangspunkt foran valget i 2013. Da lå Erna stabilt over 30 prosent og Frp på 15, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Startskuddet for KrFs nye samarbeidsdebatt har gått: Solberg-regjering – eller noe annet? Ved neste årsskifte vil KrF i praksis ha tatt et valg om kurs foran 2017-valget. I dette intervjuet snakker KrF-lederen dessuten om:

• Miljøpartiet som sentrumsparti.

• Store sjanser for søndagsomkamp.

• Forholdet til Per Sandberg.

LES OGSÅ: AUF-topp ut mot Aps Listhaug-støtte

«Tause Knut Arild»

Våren før stortingsvalget tar KrFs landsmøte den formelle avgjørelsen om regjeringsvalg. Men et landsstyremøte – trolig i desember neste år – vil i praksis avklare saken.

I hele 2016 skal partiorganer høyt og lavt debattere hva slags saker KrF prioriterer og hvilke konstellasjoner man ser for seg.

– Jeg kommer ikke til å si så mye om samarbeid i den perioden, varsler han.

I praksis blir Hareide til «Tause Knut Arild» i den interne KrF-debatten, der det fortsatt kan handle om Nye «Støre-Ap», sentrumsblokken – og hvor vidt dagens alternativ kan fortsette.

– Gallupene viser jo at ikke-sosialistisk side igjen har flertall – hva betyr det?

– For tre måneder siden var det svært få som tenkte: De fire har mulighet til å få flertall igjen. Både det at dette alternativet fremstår som realistisk og at det at de rødgrønne kanskje inntar en annen holdning til KrF enn ved forrige valg, viser at mulighetsrommet vårt er større.

LES OGSÅ: ANALYSE: Nær blått flertall

KrFs bekymring

– Er det tenkelig at KrF kan støtte en regjering der Fremskrittspartiet er større enn Høyre og KrF er på samme størrelse som nå?

– Det er den typen gode spørsmål som jeg må lære meg ikke å svare på.

– Men dette er et scenario du må ta i betraktning?

– Med de målingene vi har sett denne høsten her, så er det ikke sikkert hvilket parti av de fire som er det største partiet frem mot 2017. Dette må selvfølgelig med i vurderingen.

– Men den selvbevisste oppførselen fra Frp i høst kan vel gjøre situasjonen vanskeligere?

– Det er en bekymring for at Frp kan bli større. Dette er en del av det nye helhetsbildet.

«Nok», Sandberg

Den episoden som kanskje skapte mest oppmerksomhet rundt Hareide og KrF i 2015 var da han og Per Sandberg barket sammen i NRKs debattstudio og Hareide utbrøt: «Nå er det nok».

– Det er klart at dette gjorde noe med samarbeidsforholdet mellom KrF og Frp, vedgår Hareide.

– Så dere er fortsatt merket av dette?

– Jeg tror nok at partiet KrF opplevde at dette satte sitt preg på forholdet til Frp og lysten til samarbeid. Spørsmålet om å gå inn i Solberg-regjeringen var til stede i 2013, litt til stede i 2014. Men i 2015 har jeg knapt hørt krav om det.

LES OGSÅ: Erna tar oppgjør med «nøytralitets-jaget»

Liker fiskekokken

Hareide sier seg tilfreds med at Frp-nestleder Per Sandberg like før jul ble en del av regjeringen. Han mener endringene tyder på at Frp nå sterkere slutter opp om sitt eget regjeringsprosjekt.

– Når jeg står opp og ikke hører Per Sandberg i NRK Dagsnytt, men derimot ser ham lage noen fiskeretter på TV2s morgensending, kjennes det litt mer behagelig, sier Hareide.

– Luftet du og Sandberg ut etter vinterens batalje? Er han en mann du kan sette deg ned og snakke med?

– Skal være så ærlig å si at Per Sandberg ikke er den mannen jeg har det nærmeste forholdet til, hverken politisk eller menneskelig. Jeg registrerte hvordan han håndterte dette, at han syntes det var vanskelig å be om en beklagelse. Samtidig går heller ikke jeg rundt og ber noen komme med beklagelse.

Overspist

KrF-lederen vil poengtere at mediebildet av samarbeidet ikke alltid er dekkende. For KrF henter inn seiere – og stopper uønskede fremstøt.

– De siste ukene før jul ble vi nesten overspist med kake, fordi grupperinger ville si takk til KrF for den innsatsen vi gjør, sier Hareide.

Årets beste «påskjønnelse» til KrF ville likefullt vært om regjeringen puttet saken om søndagsåpne butikker i skuffen. Eller at Venstre, Frp og Høyre på Stortinget droppet saken.

– Det er ikke sikkert at det blir en løsning fra de tre partiene. Jeg opplever i alle fall ingen glød fra dem om søndagsåpent. For hver dag som går blir jeg mer fornøyd. Jo kortere tid det er til valget i 2017, dess lettere blir det å rette på saken.

– Lettere å ta omkamp om søndagsåpent?

– Ja, det går jo bedre å gjøre om på noe dersom dette ikke har fungert lenge.

LES OGSÅ: Hareide: Vi må løfte frem kristenverdier med stolthet

Grønt sentrumsparti

I søndagssaken er Ap en venn. I hele 2015 har kommentatorer spekulert i om KrF kan bli maktpartner for Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Samtidig viser stabile bakgrunnstall i Vårt Lands meningsmålinger at KrF nå lekker velgere til nettopp Ap. Er dette prisen for Støres flørt?

– Konfliktsakene mellom KrF og Ap er blitt langt mindre synlige i en tid med blåblå regjering eller under den rødgrønne. Det er naturlig, for begge partiene er jo i opposisjon.

– Er Miljøpartiet De Grønne (MDG) et sentrumsparti som kan bli med i en samarbeidsbukett med KrF?

– De bruker ikke ordet sentrumsparti om seg selv, men begrepet «blokkuavhengig». Er det noe jeg opplever som er definisjon på et sentrumsparti, så er det blokkuavhengig. Det kan hende «sentrumsparti» ikke er dekkende for MDG, men jeg finner heller ikke noe bedre uttrykk.

– Den grønne nykommeren er altså en styrke for partifloraen?

– Valget i 2013 styrket sentrum, og sentrum ble større enn Høyre. Også ved fjorårets lokalvalg styrket sentrumspartiene seg. I arbeidet for å løfte sentrum håper jeg at MDG kan takke ja til å bli med, svarer Hareide.