FrP-annonser om kjønnsdelt undervisning: Er ikke problem i norsk skole, sier forsker

23. august la Fremskrittspartiet ut en annonse på sosiale medier med teksten «Gutter og jenter skal gå i samme klasse. Enig?». Bildet viser et klasserom, og i bildeteksten skriver partiet «Ja til en streng og ansvarlig innvandringspolitikk. Enig?». I tillegg har partiet en plakat med et bilde av svømmeundervisning, og teksten «Undervisning skal ikke kjønnsdeles».

– Skaper klare assossiasjoner

Forsker Sindre Bangstad ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) mener plakaten skaper klare assosiasjoner:

– Det er naturlig å assosiere dette med en idé om at kjønnssegregering i undervisningssammenheng er noe som kan knyttes til innvandrere, og da spesielt muslimske innvandrere.

Han peker på at bildet kun inneholder barn med lys hud.

– Har ikke inntrykk av at dette er et stort krav.

Bangstad sier han ikke kjenner til at det er reist krav om kjønnsdelt undervisning fra toneangivende muslimske aktører som Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk.

– Jeg har heller ikke inntrykk av at dette er et krav som faktisk forekommer i noe betydelig omfang fra foreldre til muslimske barn i norsk skole, sier Kifo-forskeren.

Salafister har forsøkt kjønnssegregering

Han peker imidlertid på at såkalte salafistisiske grupper i Norge har forsøkt å kjønnssegregere sine arrangementer. Med salafisme menes en puritansk tilnæring til islam.

– Disse gruppene fikk i sin tid derfor ikke bruke lokaler ved høyskolen i Oslo, og det har også vært en hovedbegrunnelse for at Universitetet i Oslo ikke har ønsket å tillate studentforeninger med klare bånd til salafister, sier Bangstad.

– Underliggende premiss

Bangstad mener Frps annonseretorikk kan skape skiller mellom muslimer og andre nordmenn.

– Det underliggende premisset her er at muslimer truer likestillingsidealer i den norske skolen. Det er vanskelig å se konkrete holdepunkter for dette, sier han.

– Tror du det er fare for at dette kan føre til falske nyheter - at folk dikter opp historier om krav om kjønnsdelt undervisning?

– Jeg tror vel de aller fleste er i stand til å forstå at dette er politisk retorikk. Men politisk retorikk som anvender seg av antydninger av denne art bidrar også til å skape eller bekrefte bestemte virkelighetsforståelser som er splittende, sier Bangstad.

– Vi mener det som står der

Fremskrittspartiets markedssjef, Helge Fossum, mener imidlertid annonsen tar opp et relevant problem.

– Hva mener dere med annonsen?

– Vi mener det som står der, at vi ikke vil ha kjønnsdelt undervisning. Det har vært en debatt om dette over tid, det er viktig for oss og velgere at det ikke skal være kjønnsdelt undervisning, sier Fossum.

20 prosent kjønnsdeler gym

Kjønnsdelt undervisning praktiseres i svømmeundervisningen og gym i en del tilfeller i Norge i dag. NTNUs førsteamanuensis i pedagogisk psykologi, Anne Torhild Klomsten, fastslo til NRK i 2017 at rundt 20 prosent av norske grunnskoler velger å kjønnsdele deler av undervisningen i kroppsøvingsfaget.

Klomsten mener imidlertid det ikke dreier seg om krav fra foreldrene. Hun deler begrunnelsene inn i fem hovedkategorier: interesser og behov, dominerende gutter, fysiske forskjeller, sårbart kroppsbilde, og jenter som «blomstrer».

– Innvandring og kjønnsdeling er en reell problemstilling

–Uansett hva som er årsaken til kjønnsdelt undervisning, har annonsen et budskap som vi mener er viktig, sier Helge Fossum.

– Men kan man knytte kjønnsdelt undervisning opp til innvandring?

– Det er en reell problemstilling all den tid noen tenker at det bør være kjønnsdelt undervisning. Det har vært en reell debatt om det, sier Fossum.

---

Kjønnsdelt undervisning

• I opplæringslovas paragraf § 8-2 står det som følger:
• I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.
• Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.

---