Frivillighetskutt i hele Norge: – Konsekvensene blir katastrofale

– Jeg ser mørkt på dette. Nå begynner virkeligheten å synke inn, sier Michelle Heere, daglig leder i Vevelstad frivilligsentral i Nordland.

Hun har et bankende hjerte for landets 462 frivilligsentraler, men frykter nå for jobben sin og fremtiden deres.

Hundre kommuner taper stort

I 2021 er det nemlig slutt på øremerket statsstøtte direkte til frivilligsentralene. Det banket Høyre, Frp, Venstre og KrF gjennom i forbindelse med kommunereformen.

I 2021 bakes pengene i stedet inn i ­statens generelle tilskudd til kommunene, som fordeles etter innbyggertall (se faktaboks). I vår advarte Senterpartiet om at konsekvensen vil bli «massiv nedlegging» av frivilligsentraler.

I september sendte Sps Heidi Greni derfor et skriftlig spørsmål til kommunalministeren. Der ba hun om en tabell over hvordan den nye fordelingen ville slått ut i alle kommunene i 2019.

Nå har Monica Mæland (H) svart. Vårt Land har gjennomgått tabellen. Den viser at hundre kommuner ville mistet minst tre firedeler av pengene som de fikk i år. De fleste av dem har bare én sentral.

Vevelstad i Nordland ville med sine 500 innbyggere gått fra 414.000 til 18.000 kroner.

Høyre-Mæland: Formålet er mer lokalt selvstyre

Michelle ­Heere, som også er nettverksleder for frivilligsentralene på Helgeland, tror konsekvensene blir «katastrofale».

– 13 av de 15 sentralene i Helgeland vil få så mye mindre penger at nedleggelse nesten er uunngåelig. Det betyr at 13 mennesker mister jobben og 13 kommuner sentralen sin, sier Heere.

Formålet med endringen er å gi kommunene «et større og mer helhetlig ansvar og et sterkere forhold til frivilligheten lokalt», skriver Monica Mæland i sitt svar til Sp-Greni.

Regjeringen ønsker mindre statlig detaljstyring og øremerking, forklarer statsråden. ­«Lokale behov, vurderinger og prioriteringer bør ligge til grunn for støtten til frivilligheten», skriver hun.

Endringen gir også lokal­politikerne mulighet til å organisere frivillig arbeid på annet vis enn gjennom en sentral, ­påpeker Mæland.

Det hører med til historien at en overgangsordning gjelder fram til 2020. Pengene bakes inn i det generelle «rammetilskuddet» til kommunene, men fordeles etter antall sentraler en kommune har. I denne perioden trapper regjeringen også opp bevilgningen.

Sp: – Ren sentralisering av pengene til frivilligsentraler

– Dette er en ren sentralisering av pengene til frivilligsentraler. Mange av dem vil bli nedlagt, sier Heidi Greni.

Særlig små kommuner taper stort, mener Sps medlem i kommunalkomiteen på Stortinget. Folkerike Oslo ville derimot gått fra 13 millioner øremerkede kroner til 24 millioner i «frie midler» i 2019.

At pengene bakes inn i rammetilskuddet betyr dessuten at kommunene kan bruke dem på det de vil.

– Med en presset økonomi blir det vanskelig å prioritere frivilligsentraler i konkurranse med lovpålagte tjenester, sier Greni, som mener at jo mindre en kommune er, desto vanskeligere blir det.

Kommunereformen straffer de fleste kommuner med under 20.000 innbyggere økonomisk – og omvendt, ifølge Sp-politikeren.

– Gjør ufattelig mye for flyktninger, nytilflyttede og eldre

I Vevelstad er sentralen en viktig sosial møteplass i lokalsamfunnet, forteller Michelle Heere. Den er alt fra bygdekino til et sted du kan slentre innom for en prat uten å «trenge deg på».

– Jeg tror det blir ganske stille i bygda hvis frivilligsentralen faller bort. Vi gjør ufattelig mye, særlig for utsatte grupper som flyktninger, nytilflyttede og eldre.

Frivilligsentralen er et knutepunkt for lag og foreninger. Der får de hjelp til søknader, organisering og verving av frivillige til aktiviteter, forteller Heere.

Heidi Greni håper regjeringen vil snu.

– Det er lite som skaper så mye aktivitet for så lite penger som frivilligsentralene, sier Sp-politikeren.

Nysgjerrig på status for norsk frivillighet?

• Vårt Land har gjennomgått Granavolden-plattformen. Dette lover regjeringen.

• I fjor presenterte Trine Skei Grande (V) regjeringens frivillighetsmelding. Nå skal frivilligheten slippe å søke støtte hvert år.

• Også kommunereformen påvirker frivillighetens kår. I påsken advarte Sp om «massiv nedlegging» av frivilligsentraler.

---

Frivilligsentral

• Frivilligsentralene er lokale ­møteplasser for enkeltmennesker, lag/foreninger og det offentlige som genererer og koordinerer ­frivillig innsats.
• Det er i dag 462 frivilligsentraler i drift i Norge fordelt på 354 kommuner.
• Sentralene har vært et spleiselag. Staten har betalt 60 prosent mens resten finansieres lokalt. Statsstøtten har gått direkte til sentralene og blitt fordelt per ­sentral.
• Fra 2021 skal derimot statens tilskudd til sentralene bakes inn i det generelle «rammetilskuddet» til kommunene, som fordeles etter innbyggertall og som kommunene kan bruke som de vil.
• Det vedtok den blå regjeringen og samarbeidspartiene KrF og ­Venstre i forbindelse med ­kommunereformen.
• De vedtok også en overgangsordning på fire år der pengene fordeles til kommunene ut fra hvor mange sentraler de har. I denne perioden bevilger staten ekstra penger.

---