Nyheter

Fritt vilt for IS

Dersom staten ikke tar vare på 
minoriteter kan de være sårbare for frieri fra IS, mener forsker og Midtøsten-ekspert.

– Linken mellom mangel på beskyttelse av minoriteter og IS sine muligheter til å få støtte fra flere er åpenbar. Derfor er sikkerhetsdiskursen i Midtøsten tett knyttet til minoritetsvern, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute.

Dagens Irak er et lappeteppe av etniske og religiøse minoriteter. Religion er tungt integrert i folks dagligliv og er tett knyttet opp til hver enkelts identitet. Likevel har minoritetene i lang tid blitt utsatt for en dragkamp mellom de tre største folkegruppene: Sjiamuslimske arabere, sunnimuslimske arabare og sunnimuslimske kurdere. Kurderne i nord og araberne i sør kjemper om makten og hvor grensen skal trekkes. De religiøse minoritetene bor rett ved denne grensen og ender opp som skyteskiver.

Kristne har bodd i Irak i 2.000 år, men nå må de flykte for ­livet. Tidligere var det 1,4 millioner kristne i landet. Nå er det bare 300.000 igjen. Før kunne de dra til Syria og nabolandene, men også der er det utrygt for dem nå. Mange av dem flykter derfor til Europa og mister håpet om en dag å få vende tilbake til Irak.

LES OGSÅ: Dette er noe av kimen til konfliktene i Irak

Minoritetsvern

Mandag setter Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) temaet på dagsorden med konferansen: «Er minoritetsvern god realpolitikk?». Konferansen spør om vern av minoriteter ikke bare er ubekvem menneskerettslig pynt for statsledere, men snarere egentlig er god realpolitikk som sikrer stabilitet.

Å bevare minoriteters rettig­heter og eksistens er ikke bare viktig for å oppfylle menneske­rettighetene. Det er også et verktøy for å hindre at radikale grupper som IS vokser seg større, ifølge Hellestveit.

I Irak har IS dratt nytte av ­religiøse og etniske minoriteters manglende vern, forteller Hellestveit.

– Det er egentlig en maktkamp mellom ulike grupper der ­minoriteters rettigheter ikke blir sikret. Det blir et område der IS kan komme inn og mele sin egen kake.

Det var nettopp det som skjedde i 2014. Da klarte IS å mobilisere sunnimuslimske arabere i Irak, som egentlig står langt fra IS sin ideologi, til å kjempe mot religiøse og etniske minoriteter og de vant landområder. Jesidene var blant disse.

– Kristne har blitt forfulgt i Irak i mange år. IS er bare prikken over i-en, sier Hellestveit.

LES OGSÅ: Ny motgang for folk uten stat

Når minoriteter ikke blir beskyttet bidrar det til å destabiliserer staten, mener hun.

– Sjansen for voldelig konflikt blir større og mulighetene for løsning blir mindre. Det påvirker både humanitærsituasjonen, den politiske situasjonen og flyktningsituasjonen.

At manglende minoritsvern kan bidra til å eskalere eller utvide en konflikt er ikke nytt. Det skjer ofte i sammenheng med at stater blir svakere eller går i oppløsning. Men dette skjer i større grad nå enn tidligere.

– Særlig i den muslimske verden blir statene stadig svakere, og minoritetene er blant de første som lider, sier Hellestveit.

LES OGSÅ: IS er på defensiven, men langt fra slått

Lønner seg

Ingvill Thorson Plesner, koordinator for Minoritetsnettverket ved HL-senteret, deler Hellestveits oppfatning om at minoritetsvern ikke bare er viktig verdipolitikk.

– Det lønner seg ikke å krenke grunnleggende menneskeverd. Det gjør at folk flykter, og det er et internasjonalt problem. Men vi skal ikke verne om minoriterer kun fordi det lønner seg sikkerhetspolitisk. Det viktigste er at dette er riktig og etisk nødvendig, sier Plesner og legger til:

– Men når man verner om ­minoriteter vil det i tillegg ha en realpolitisk og sikkerhetspolitisk vinning.

LES OGSÅ: Kristne flyktninger vender hjem til ingenting

Få gode løsninger

Cecilie Hellestveit er bekymret for at ­minoritetsvern blir for krevende­ til at noen utenfra orker å stå i det. Hun advarer mot å tro at løsningen ligger utenfor det å sikre minoriteters rettigheter og ­beskyttelse.

– Hvis vi blir harde i klypa og tenker at alle må bli likere, vil mosaikken av etniske og ­religiøse grupper som har preget regionen i lang tid forsvinne. Kulturelle, rituelle og språklige tradisjoner gjør samfunnet rikt, og vi kan ikke se tilbake til 2016 som året det skjedde, sier Helles­tveit.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter