Nyheter

Frikjenner menigheter

– Fysisk tukt er trolig et marginalt fenomen i kristne forsamlinger i dag, men kampen mot fysisk og psykisk vold mot barn er langt ifra over, sier rettsmedisiner.

– I Norge dør nå flere barn som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap, enn det dør barn i trafikken. Nullvisjonen for trafikkdødsfall har redusert døds­ulykkene radikalt. Jeg ønsker en nullvisjon også for vold mot barn, sier Torleiv O. Rognum, som er retts­medisiner og professor ved avdeling for Rettsmedisinske fag ved ­Universitetet i Oslo.

Lørdag tok han opp temaet «Vold mot barn – «tukt» ­eller mishandling?» under KrFs kvinne­konferanse. Det samme­ seminaret holdt han fredag ­under
Konferansen for medisin og kristen tro, som samler kristne­ legestudenter fra hele landet.

Klare utsagn

Bakgrunnen for seminaret er hans eget, mer enn 30-årige engasjement i tematikken, men også en nylig aktuell hendelse: Den lille forsamlingen Kilden Menighet Jæren snakker fortsatt varmt om fysisk tukt i barneoppdragelsen, selv om de oppfordrer menigheten til å overholde norsk lov, skrev Vårt Land for to uker siden.

– I det store og hele er trolig­ den type oppdragervold nå et marginalt fenomen i kristne ­menigheter i Norge, sier Rognum.

– Hvor går grensen mellom tukt og mishandling?

– I dag er ikke engang klaps lov, men i enkelte miljøer kan det være en vanskelig grenseoppgang mellom kjærlighet, nærhet, omsorg og påført fysisk vold i form av slag og klaps. Bibel­utgaven av 2011 bruker for- øvrig «omsorg og rettledning» i stedet for «tukt».

LES OGSÅ: Slik tar Den norske kirke avstand fra tukt

– Må ikke fordømme

Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er for eksempel fire ganger så utsatt for vold fra mor som andre barn i Norge, meldte Aftenposten i juni.

Både blant innvandrere som praktiserer kulturell oppdrager­vold og i menigheter hvor dette­ forekommer, tror Rognum lærere,­ helsepersonell og barne­vern bør nærme seg familiene med dialog slik at en får en ­relasjon til familien.

– Da kan det skapes klima for formidling av sunn, ikke-voldelig barneoppdragelse. Jo tidligere dette skjer, jo bedre, slik at man slipper å ty til tvangstiltak. Vi bør ikke møte denne gruppen familier med en fordømmende holdning. Det kan gjøre situasjonen verre.

LES OGSÅ: Dette skjer med barn som blir slått

Spark og lugging

Til tross for at norsk lov forbyr alle former for vold mot barn, er praksisen fortsatt «ganske utbredt», påpeker Rognum og viser til følgende tall:

• Fem prosent av alle barn i Norge har vært utsatt for vold fra sine foresatte, i form av slag, spark og lugging.

• Mellom åtte og ti barn dør hvert år i Norge som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap. Et liknende antall barn blir livsvarig skadet. Det er som oftest de nærmeste som er gjerningspersoner.

– «Du ser det ikke før du tror det», har tidligere barneminister­ Inga Marte Thorkildsen uttalt. Fortrengning er den store utford­ringen i møte med denne tematikken i dag: Vi må innse at grov omsorgssvikt og vold mot barn forekommer, sier Rognum.

LES OGSÅ: Psykolog advarer mot ord som «tukt» og «dasking»

Foreldrenes kosedyr

Rettsmedisineren hevder fastleger og sykehuspersonell ofte ikke ­våger å stille direkte spørsmål om ­påført vold når de møter barn med alvorlige skader.

– De synes kanskje synd på foreldrene, og støtter dem når de forteller historier om hende­lige uhell. Barn blir av og til ­behandlet som foreldrenes ­kosedyr, ikke som individer med egne rettigheter.

Også i en straffesak kan juryen lukke øynene, mener han:

– De kan komme til å konkludere med at hjernehinneblødning, netthinneblødning, tallrike ribbensbrudd av forskjellig alder samt benbrudd hos et lite spedbarn, kan skyldes uaktsomhet fra omsorgspersonen. I virkeligheten var det gjentatte episoder med grov vold. Man lukker ­øynene når noe blir for ille og velger å definere det bort som om det ikke finnes.

I forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å bruke 176 millioner kroner til opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Planen blir lagt frem i høst.

LES ALF GJØSUNDS KOMMENTAR OM FARS HÅND: – Jeg var livredd den hånden da jeg var gutt

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter