Frihetsforkjemper død

Mandag døde Winnie Madikizela-Mandela, 81 år gammel. Jon Magne Lund, tidligere redaktør i Vårt Land og Sør Afrika-ekspert, vil framheve hennes betydning i kampen mot apartheid, selv om mye også gikk galt.

– Ingen kan ta fra henne den betydningen hun hadde for å føre kampen mot apartheid fram seier, sier han og legger til at Winnie var en radikaler og en opprører, også etter at Mandela til slutt ble løslatt.

Samlende

Per Anders Nordengen, prest og Sør-Afrika-kjenner jobbet som prest i en svart menighet i de siste årene av apartheid.

– Winnie var en foregangsperson mot apartheid både i kraft av seg selv og som kona til Nelson Mandela, sier han.

Juristen Nelson Mandela ble i 1962 fengslet for sin motstand mot det sørafrikanske apartheidstyret.

Apartheid var et rasebasert politisk system som var praktisert i Sør-Afrika mellom 1948 og 1994.

Etter at ektemannen ble fengslet og satt på beryktede Robben Island, ble kona Winnie Mandela en samlende figur for motstandsbevegelsen.

Jon Magne Lund mener dette var begynnelsen på Winnies meget sterke posisjon i det sørafrikanske folket.

– Hun ble til de grader trakassert av apartheidtilhengere, ble fengslet, forfulgt og nærmest forvist. Politiet holdt oversikten over henne. I de årene Mandela satt på Robben Island, viste hun seg svært modig og som en som våget å stå opp mot myndighetene – som gjorde alt de kunne for å knekke henne, sier Lund.

Mange oppfattet henne etter hvert også som en rival til Mandela, mener Lund. Hun ville føre en mer radikal politikk enn sin tidligere ektefelle.

Kontroversiell

Per Anders Nordengen beskriver Winnie Mandela som et stort forbilde i kampen for rettferdighet, men viser også til at det var en del kontrovers rundt hennes person.

– Hun hadde en periode da ting gikk litt til hodet på henne, og gjorde en del ting som sikkert var over streken for hva man skal gjøre. Da Mandela ble løslatt, sto hun fremdeles fast ved hans side, men kontroversene førte etter hvert til skilsmisse. Nordengen mener likevel at Winnie Mandela står igjen som en viktig brikke for mange i kampen mot apartheid, men at hennes kontroversielle person gjør at hennes ettermæle blir flerfarget.

– Hun har vært veldig ekstrem i kampen mot apartheid. Hun valgte en litt mer voldelig linje, og er for noen som det store frihetssymbolet, men for andre var hun for ytterliggående, sier han og legger til:

– Men hun har gjort mye for de svartes rettigheter og svartes kamp og bevisstgjøring om raseskillet.

Den norske presten forteller at hun hadde et nært forhold til kirken.

– Det var kirken og arbeiderbevegelsen som sto sterkest i kampen mot apartheid.

Han tror at Nelson og Winnie Mandela, i likhet med andre sørafrikanere, fant mye gjengklang i kirkens syn på menneskeverdet.

11. februar 1990 er en dato Nordengen alltid vil huske.

– Da Winnie og Nelson gikk hånd i hånd da Nelson slapp ut av fengselet og ble en fri mann. Det smilet, og gleden på de to som sammen klarte å få til det umulige, det ligger fremdeles på netthinnen til mange.