Fremmer samtalen på bakrommet

– Vi jobber med å bygge tillit over lang tid. Da kan man ikke alltid være tydelig og profilert i offentlig debatt, sier Hanna Barth Hake. Hun er nasjonal koordinator for Kirkelig Dialogsenter (KD) og leder for dialogsenteret i Oslo.

Dialogsenteret er den første av tre nominerte til årets Peter Dass-pris. De to andre blir offentliggjort fredag og lørdag. Utdelingen finner sted 5. desember i Oslo domkirke.

KD ble opprettet i 2010 som et samarbeid mellom Areopagos og Oslo bispedømme. De siste årene har KD jobbet med å bygge et landsdekkende nettverk og har etablert dialogsentre i Bergen, Stavanger, Drammen og Trondheim.

Anerkjennelse

– Nominasjonen er en anerkjennelse for arbeidet vi gjør. Den gir oss motivasjon for å jobbe videre og sette dialog på dagsorden. Den er også en markering av at dialog er et viktig arbeid som Den norske kirke må satse på videre. Det er viktig at Den norske kirke stadig utfordres på hvem vi er i møte med andre tros- og livssyn, og hvordan vi ivaretar vårt ansvar som majoritetskirke.

Hake mener samfunnsdebatten er polarisert og preget av muslimfiendtlighet og frykt for islam. Omfanget av fremmedfrykt bekymrer henne.

– Da er dialog den eneste veien å gå. Både for å møtes og bli kjent, men også for å lytte til hvordan andre opplever sin tro og identitet. Vi må samtidig være åpne for selvkritikk. Dialog er på ett vis fredsskapende arbeid.

Vil være tydeligere

Forrige lørdag brant den anti-islamske organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) Koranen torget i Kristiansand.

– Kunne KD vært en tydeligere stemme i Koran-brenningen, eller er strategien å drive dialog på lavt nivå?

– Det kan godt hende vi burde vært tydeligere. Sånt sett er Peter Dass-nominasjonen en oppmuntring til det. Vi har jobbet en del med å være en tydelig stemme i offentligheten, særlig i Oslo. Vi er ikke så mange ansatte, så det handler også om prioritering. Men det handler også om hvilken rolle vi skal ha. Det er ikke alltid at de viktige samtalene skjer i offentligheten, særlig fordi denne samtalen er så polarisert.

– Er det paradoksalt: Mens dere prioriterer én til én samtaler, gis den økonomiske støtten ofte til de mest synlige?

– Nå er det slik at vi nesten aldri er i en til en samtaler. Vi jobber med grupper i ulike sammenhenger, enten det er i form av kurs, temasamlinger eller i dialogmøter. Når det er sagt: Det er ikke en motsetning mellom det å jobbe i det stille og å være synlig i offentligheten. Det er klart at man får mer oppmerksomhet ved å være bastant og veldig tydelig tilstede i en offentlig diskusjon. Det er ikke sikkert at det er den klokeste strategien på lang sikt.

Religionskritikk

Hake mener at dialogarbeid har gått fra å være «for spesielt interesserte» til å bli en naturlig del av Den norske kirke (Dnk).

– Samtidig brukes dialog ofte som et honnørord uten at vi helt vet hva det betyr, og ordet blir ofte brukt til å glatte over forskjeller. Det har ført til at mange er blitt skeptiske til dialog, sier hun.

– Hvordan finner man balansen mellom å forstå andre religioner, og å være ukritisk til praksiser som ikke er forenelig med menneskerettighetene?

– Vi skal alltid utfordre dialogpartnere og stille spørsmål. Det er en viktig verdi å kunne drive med religionskritikk. Samtidig må vi kunne ha en relasjon til trossamfunn med en praksis flertallet av kristne er kritisk til, sier hun.

Det er også viktig, mener Hake, at kristne er lydhøre for hvordan kritikken forstås av andre trossamfunn:

– Vi må alltid vokte oss for å sammenligne våre beste idealer med andres verste praksis. Vi må kunne sammenligne likt med likt. Det betyr at vi også må være redelige i kritikken, sier hun.

Kan mildne frontene i Dnk

– Frontene mellom såkalte konservative og liberale kristne har blitt større de siste årene. Kan KD spille noe rolle her?

– Dialog som erfaring og metode er noe som kan brukes i alle sammenhenger. Erfaringen fra Oslo viser at når vi kommer med vår metodikk, starter vi en arena for samtale mellom to ulike parter. Vi ønsker at vår dialogkompetanse skal komme kirken til gode. Erfaringen fra møtene vi har med troende og ikke-troende kan nok overføres. Men: Den indre dialogen i et trossamfunn kan ofte oppleves mer sår, fordi den er så nær, sier hun.

Hake forteller at dialogsenteret ofte har samtaler med prester og andre om forholdet mellom misjon og dialog.

– Når jeg er i dialog lærer jeg noe om den andre, men også om meg selv og hva som er viktig i min tro. Jeg skal ikke legge bånd på meg, men gå inn i møter uten å ha noen skjult hensikt. Vi er en misjonerende kirke, men dialogsenterets oppgave er å fokusere på vårt oppdrag som dialogisk kirke.

LES MER: Kirkelig dialogsenter: Bekymret for norsk muslimfrykt

LES MER: Hvem bør få Peter Dass-prisen?

---

Nominasjonen

• Dette er Vårt Lands begrunnelse for å nominere Kirkelig Dialogsenter til Petter Dass-prisen:
• «Debatten om religion er en av de vanskeligste samtalene vi tar i det offentlige Norge. Det gjelder ikke minst den som handler om islam. Meningene er mange og sterke, og ytres ofte på bekostning av kunnskap og nyanser. Kirkelig Dialogsenter har en av samfunnets viktigste roller på dette området. Mens de fleste andre snakker om tematikken og om menneskene, får Kirkelig Dialogsenter oss til å snakke med dem om oss alle. Gjennom kurs, arrangementer og ressursmateriell hjelper de oss til å lytte og til å forstå. Kanskje er ikke dialogsentrene de synligste i offentligheten, men deres rolle er antakelig viktigere for den synlige og hørbare samtalen enn vi forstår.»
• Billett til Petter Dass-konserten bestilles på vl.no/adventskonsert

---