Nyheter

Fra veskebærer til medarbeider

De politiske rådgiverne har gått fra veskebærere til å få stor betydning i departementene, mener forsker. Kan være et problem, mener jusprofessor.

Det sies at bak enhver dyktig mann står en sterk kvinne. Men en kunne også sagt at bak enhver statsråd står en mektig politisk rådgiver. Ifølge den nylig publiserte artikkelen «De politiske rådgiverne» spiller de politiske rådgiverne en viktigere rolle enn det mange skulle tro.

– I utgangspunktet var rollen til politiske rådgivere kanskje mest å holde styr på avtaler og bære vesker. Så viser det seg at enkelte politiske rådgivere har fått stor betydning i departementet. Noen fungerer i praksis som statssekretærer, forteller førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kristoffer Kolltveit.

Artikkelen er hovedsakelig basert på masteroppgaven til medforfatter Ingvild Våset Thorsen, med Kristoffer Kolltveit som medforfatter.

LES MER: Espen Teigen varsler tøff nærkamp om kristenvelgere

Stor betydning

Kolltveit mener at de politiske rådgivernes betydning har økt de seneste årene.

– De har gått fra å være sekretærer til å få omfattende betydning for noen ministere, sier han.

Kolltveit mener at årsaken til de politiske rådgivernes økte betydning er at det er «ekstremt tidskrevende å være minister». Arbeidsoppgavene varierer fra å holde kontakt med partiorganisasjonen og Stortinget til å skrive taler.

– Så er det likevel noen som deltar i samordningsprosesser i regjeringsapparatet og som har ansvar for områder i departementet, sier Kolltveit.

Demokratisk problem

Professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener at politiske rådgivere med stor makt internt i departementet kan utgjøre et demokratisk problem.

Han mener de er en del av valgkanalen ettersom stillingene besettes etter partipolitiske kriterier.

– Men i motsetning til statsråden selv står de ikke direkte ansvarlig overfor Stortinget, som er vårt nest høyeste statsorgan etter «valgtinget», sier han og legger til:

– Et grunnleggende krav i et demokrati er at de som utøver makt på vegne av fellesskapet, har ansvar overfor folkets representanter, sier professoren.

Varierende arbeid

Espen Teigen, politisk rådgiver for Sylvi Listhaug (Frp), forteller at arbeidet til en politisk rådgiver varierer fra statsråd til statsråd, men at mye av arbeidet består i å skrive taler og komme med råd om hva man skal si til pressen.

– Det har jeg selv opplevd de to årene sammen med Sylvi Listhaug, at man blir ganske sammensveiset.

– Kan ikke uklarheten om hva en politisk rådgiver faktisk gjør, og hvor mye makt en rådgiver har, være problematisk?

– Nei. Det er statssekretær som jobber med konkrete fagområder. Jeg har en mye friere rolle og jobber ut fra tilliten til statsråden, sier Teigen.

Han understreker at den dagen statsråd ikke har tillit til sin politiske rådgiver, er han ute av spillet.

Ikke problematisk

Margrete Dysjaland, rådgiver for landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), forteller at hennes jobb for det meste består i å koordinere henvendelser og kommunikasjon, håndtering av kalender og reiseplanlegging, og å komme med innspill til taler og innlegg. Heller ikke Dysjaland mener den politiske rådgiverens rolle er problematisk.

– Rådgiveren utfører oppgaver på bestilling fra Statsråden og det er konstitusjonelt riktig er at den politiske rådgiverens oppgaver er forankret hos Statsråden.

«Spiller Listhaug god»

Teigen er ikke kjent med at det er vanlig praksis for politiske rådgivere å delta i samordningsprosesser, eller ha ansvar for fagområder i departementene. Selv mener han at en av de viktigste oppgavene er å «spille Listhaug god» slik at hun bruker tiden effektivt.

– Bestemmer du hva som er viktig?

– Litt. I hvert fall å ta beslutninger om hva vi kan bruke tid på og ikke. Det er en god del ting som er obligatoriske og som man må prioritere.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter