Fra tobakk 
til etikk

Hjørnekontoret er imponerende. Selv på en grå dag. Kanskje er utsikten grunnen til at papirene hoper seg opp på pulten, og bokstablene har krøpet en halvmeter ut fra bokhyllen.

– Papirene er plikten. Det kommer jeg meg gjennom, men bøkene jeg gjerne skulle lest ... Jeg legger de uleste på gulvet. Havner de i hylla, blir det aldri noe av, sier Johan H. Andresen.

I motsetning til mange intervjuobjekter­, forsøker han ikke å skjule rotet når kameraet kommer frem. Andresen er mer opptatt av å holde orden på hva han selv sier.

– Det er viktig at jeg ikke skaper noe feilinntrykk. Det kan jo hende at dette også leses utenfor Norges grenser, og i verste fall kan selskaper og investorer handle på grunnlag av det jeg sier.

Det er kanskje ikke så rart han vil være nøye. Første januar­ ble Andresen leder av Etikkrådet­. Rådet som skal sørge for at Norges enorme oljeformue ikke investeres­ i virksomheter som bryter fondets etiske retningslinjer. Handlingene til et fond på over 7.000 milliarder norske­ kroner­, blir lagt merke til. I tillegg­ offentliggjøres etikk-
rådets vurderinger­, og flere­ fond enn Oljefondet følger anbefalingene­.

LES OGSÅ: Oljefondet skal ut av kullselskaper

– Så det kan være ganske skummelt å få en telefon fra deg?

– Ja ... Jo. Det skal være skummelt. Hvis vi kontakter et selskap er det fordi vi har dype bekymringer. Men de burde kanskje være bekymret allerede før vi tar kontakt, i og med at vi fokuserer på de groveste og mest systematiske normbruddene, sier Andresen.

– Føler du at du har stor makt i din nye posisjon?

– Ikke mer makt enn det som ligger i mandatet.

Han ler litt.

– Men om du definerer makt som å få folk til å gjøre ting de ellers ikke ville gjort, og folk faktisk endrer adferd når vi tar kontakt­, så har vi jo makt.

Milliardarving

Johan Henrik Andresen lå i fjor på syvendeplass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med en anslått formue på over 25 milliarder. På ligningen er han nå passert av sin datter, etter å ha overført store deler av familieformuen til neste­ generasjon. Familieformuen stammer fra J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik, en bransje oljefondet ikke skal investere i. Men det er ingen botsøvelse å lede Etikkrådet, sier Andresen.

– Nei. Ikke på noen måte. Men jeg lurer fortsatt på når noen skal hoppe frem fra et hjørne og rope at det hele er en spøk. Spørsmålet om å ta denne jobben kom som en veldig stor overraskelse.

LES OGSÅ: Andresen skal lede nytt Etikkråd

Han anser vervet som en samfunnstjeneste, og tror ikke det har sammenheng med tidligere virksomhet.

– Etikkrådet skal jo være fremadskuende i sine vurderinger, så får vi håpe at de som har valgt medlemmene også har vært det.

– Du trakk familieselskapet ut av tobakk da du overtok etter din far. Var du da ditt eget etikkråd?

– Nei. Den gangen var det en lisensavtale som ble avsluttet av den andre parten. Så vi hadde ikke noe valg. Den gangen var det ingen etisk begrunnelse for det, sier Andresen.

– Den gangen? Ser du annerledes på det nå?

– Absolutt! Det har vært mye enklere å bygge Ferd med nye verdier og en ny kurs. Det har vært frigjørende, og sånn sett føles det godt i etterkant.

Om valget har vært økonomisk lønnsomt, har han ikke regnet på.

– Men verdimessig for meg personlig, for mine barn og de som jobber her, er det godt å føle at det man gjør er verdimessig viktig og riktig.

LES OGSÅ: Oljefondet milliardgambler på kasino

Forstår eiere

Etikkrådets retningslinjer ble endret samtidig som det nye rådet ble innsatt. Rådets arbeid og tilrådninger skal tidligere inn i prosesser og skal inngå i det Andresen kaller kjeden av virkemidler som er tilgjengelige for Norges Bank som eier. Derfor skal rådet være mer med i samtalen mellom Norges Bank og selskapene i porteføljen. Andresen tror hans styrke ligger i nettopp denne samtalen.

– Jeg kan bidra med min eierforståelse­ og -innsikt fra alle sider av bordet, også fra Norges Bank sin side. Vi vet at vi påvirker selskapene selv om det ikke er mandatet vårt. Vi vet at de reagerer når vi tar kontakt med dem. De reaksjonene er noe jeg har litt innsikt i. Og også en viss grad av empati med andre ledere og eiere.

– Vil de nå ha fått en leder som er mer på deres lag?

– Nei. Etikkrådet er uavhengig, og jeg er veldig klart og tydelig på Norges lag. Vårt oppdrag er på vegne av den norske befolkningen, sier Andresen.

LES OGSÅ: Frp-Jensen ville ikkje ha sølvpengar

Tyveri av tid

– Ligger det en religion i bunnen for ditt etikksyn?

– Nei. Jeg er vel oppdratt i en kristen tradisjon, men er ikke selv kristen, sier Andresen.

– Hva er etikk?

Han tenker seg om. Snakker en stund om retningslinjer, kriterier og mandat, før han selv hører at svaret er langt.

– Jeg prøver egentlig ikke å gå inn på de etiske og rent filosofiske­ spørsmålene, sier Andresen.

Før han gjør det likevel.

– Uavhengig av trosretning og bakgrunn vil de fleste si at det å stjele er galt. Og om du ser på kriteriene­, vil du se at det er snakk om tyveri av fremtid, ressurser, penger og livskvalitet. Det å ta fra noen andre det man selv ikke har gjort seg fortjent til, det er galt.

– Hva slags tyveri er det som provoserer deg mest, personlig?

– Tyveri fra de svakeste, fra barn og andre som ikke kan beskytte­ seg. Trafficking, og slaveri og lignende tilstander er svært alvorlig. Du stjeler år fra mennesker, og stjeler kvalitet fra de årene. Det synes jeg er ekstremt, og noe av det groveste jeg ser.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Likevel handler den første anbefalingen­ fra det nye Etikkrådet om korrupsjon.

– Med korrupsjon kan det noen ganger være vanskelig å se i nåtid hvem det går utover. Men i fremtid kan du se at det går utover et helt land. En hel befolkning. Og vi må reagere om vi har grunn til å tro at Norges Bank kan risikere­ å bidra til slik adferd hvis de fortsetter som eiere.

Litt ålreit

– Liker du denne jobben?

– Da man på college leverte inn en oppgave hvor man tok et tøft standpunkt, var det beste­ som kunne skje at man fikk en god karakter og noen kommentarer i margen. Når vi leverer­ tøffe standpunkt, kan vi faktisk håpe at det fører til noe. Det er intellektuelt stimulerende og givende­ å kunne bidra på den måten. Det er jo litt ålreit faktisk, sier Andresen­.